Hjelp, dette er pinlig

(SIDE2:)Hjelp, vi er russ! - Norge, 2011. Regi: Kenneth Olaf Hjellum. Med: Erlend Bentesønn Fougner, Bjørnar Nilsen Øksenvåg, Marte Aunemo, Even Vesterhus, Kristi-Helene Engeberg, Kristoffer Gustavsen, Vinh Duy Nguyen, Kristoffer Joner, Are Kalvø, Aslag Guttormsgaard m.fl

Aldersgrense: 11 år

Voksne bedrevitere er glade i å rakke ned på russetiden. Men faktum er at de aller fleste tenåringer gleder seg vilt til å ikle seg russedressen og ha lov til å være gærne i tre uker. Det er derfor en god idé å lage en film om denne sprø, norske tradisjonen.

Med den gode ideen slutter imidlertid det positive man kan si om «Hjelp, vi er russ».

Filmen handler om Markus fra Ødvåg, som gleder seg så mye til russetiden at han leser russekataloger på senga og drømmer om å være russ om natta. Så kommer sjokkbeskjeden: Russekassa er stjålet og avgangselevene får ikke dra på russetreff til Stavanger likevel.

Markus nekter å la seg stoppe av den strenge rektoren og den ekle lensmannen. Han samler sammen vennene sine, pusser opp en buss og legger ut på ferden mot den store russefesten. Men på veien skal de møte mange hindre.

Med en tittel som spiller på dårlige, norske filmoversettelser fra 80-tallet, skulle en tro at det var en form for parodi. Og til tider har filmen også parodiske innslag. Det er to problemer med dette: Problem én er at innslagene ikke er morsomme og problem to er at de i store deler av filmen glemmer at det skal være en parodi.

Parodielementene går delvis ut på at folk faller eller dummer seg ut når vi tror de skal gjøre noe tøft og delvis ut på at Markus drømmer om hva han vil gjøre i utfordrende situasjoner. Drømmesekvensene blir stort sett bare dumme, som når han drømmer om å sparke hodet av sin store rival eller når han sammenligner russ med vikinger. Og det er altfor lett å skjønne hva som kommer til å skje når han skal gjøre det han drømmer om.

Det er ikke bare de korte parodiglimtene som skal være morsomme i filmen. De som liker prompevitser kan glede seg over både tråkking i kubæsj, oppkast i ansiktet og urinering på andre. Det er også gjort forsøk på å legge inn morsomme replikker. Her er problemet at de uerfarne skuespillerne mangler timingen som er nødvendig for å fremføre slik komikk. Man kan lett se at det er meningen at replikken skal være morsom, men i stedet blir det bare pinlig.

Mangelen på fungerende humor, kunne blitt oversett hvis resten av historien hadde vært interessant. Det er den dessverre ikke. Halvveis ut i filmen blir det rett og slett kjedelig, og man har ikke noe behov for å se om vennegjengen kommer seg til Stavanger.

Karakterene er så stereotypiske at de fleste barneskolestiler har mer dybde. Du har blant annet den deilige jenta som vet at hun er pen og bare vil ha rike gutter, den overdrevent maskuline gutten som bare tenker på sex og den «stygge» jenta som er veldig sjenert, men drømmer om en kjæreste.

Aller verst er likevel rektoren og lensmannen. Rektor er så slem som bare slemme rektorer kan være, men får uforklarlige fniseanfall med jevne mellomrom. Lensmannen har inntørkede svetteringer under armene og bruker tiden sin på å trakassere ungdommene i bygda. Med komiker Are Kalvø som rektor og skuespiller Kristoffer Joner som lensmann kunne man lett fått noe morsomt ut av disse karakterene. I stedet undres man på om man skal syns synd på dem som er dratt inn i dette eller om de selv skal ha skylden for de dårlige rollene.

Karakter 1 sitter langt inne hos undertegnede, men når det ikke finnes en eneste positiv ting å si om filmen, kan ikke karakteren bli noe bedre.