Hitlers supertanks var de alliertes verste mareritt

Da Hitlers tropper invaderte Sovjetunionen sommeren i 1941 møter de uventet motstand i form av Den røde armés stridsvogn T-34.

Den effektive og kompakte stridsvognen til Sovjetunionen sjokkerer tyskerne, men heldigvis for Hitlers menn arbeides det på spreng hos fabrikken Henschel & Sohn i Kessel for å få ferdig hva som i senere tid ofte blitt betegnet som «den mest fryktede stridsvognen i historien».

Stridsvognen får navnet Panzerkampfwagen VI Tiger Ausf. E, men er nok mest kjent under kallenavnet Tiger, gitt av Porsche grunnlegger Ferdinand Porsche.

En ny æra

Da de tidligere tyske stridsvognene hadde blitt utviklet med fokus på bevegelighet, ildkraft og panser, la man mer vekt på ildkraft og panser da man utviklet Tiger stridsvognen.

Tidlige skisser for stridsvogner med en vekt på 35 tonn og 75 mm kanoner forelå fra produsentene Porsche, MAN og Daimler-Benz, men sjokket var stort da man oppdaget at T-34 stridsvognene var langt mer moderne enn hva som befant seg i det tredje rikets rekker. En ordre på tyske stridsvogner med en vekt på over 45 tonn og en 88 mm kanon ble iverksatt umiddelbart.

Utviklingen av hva som til slutt ville bli Panzerkampfwagen VI Tiger Ausf. E begynte allerede i 1937 hos Henschel & Sohn, da de ble beordret til å utvikle et stridsfartøy som helst ikke skule veie mer enn 30 tonn. Fabrikken bygde en rekke forskjellige prototyper, for eksempel Durchbruchwagen I og Durchbruchwagen II, men ingen av disse ble satt ut i produksjon.

I stedet ble disse prototypene grunnlaget for karosseriet til Tiger stridsvognen.

Etter en demonstrasjon foran Hitler i mai 1941 ble det bestemt at Henschel & Sohns karosseri skulle benyttes sammen med det godt pansrede tårnet fra Porsche-fabrikken.

Sluttdato for prototypen til Det tredje rikets nye supervåpen ble satt til året etter på Adolf Hitlers bursdag, 20. april.

Pansret

Produksjonen av stridsvognen begynte i august i 1942 og i løpet av to år ble 1355 Tiger stridsvogner produsert.

Stridsvognens kombinasjon av overlegen ildkraft og et tykt panser gjorde den til en nesten umulig motstander, og det tok ikke lang tid før Hitlers nye kjæledegge ble beryktet på slagmarken.

Tigeren ble først tatt i bruk i september 1942 i nærheten av Leningrad (dagens St. Petersburg), og ble i løpet av krigen benyttet på alle tyske fronter.

Den gjorde raskt suksess, mye takket være dens tykke panser.

En amerikansk M4 Sherman kunne for eksempel ikke penetrere Tigerens panser forfra med sin 75 mm kanon, og måtte være innen en rekkevidde på 100 meter for å kunne trenge igjennom det 80 mm tykke sidepanseret til den tyske stridsvognen.

Lignende utfordringer møtte Sovjetunionens T-34 og britenes Churchill IV i møte med Tiger.

Den overlegne ildkraften til Tiger stridsvognen gjorde også at den kunne stoppe sine motstandere på lang avstand.

Blant annet kunne en Tiger penetrere og uskadeliggjøre en nevnt M4 Sherman på en avstand på over 2000 meter, en Churchill IV på mellom 1100 og 1700 meter, og en T-34, Tigerens argeste konkurrent, på mellom 800 og 1400 meter.

Dessuten hadde stridsvognen en overraskende høy toppfart på 45 kilometer i timen, til tross for vekten på 57 tonn.

De allierte var ikke forberedt på tysk ingeniørkunst på aller beste, og hele ti Tiger vognkommandører kunne registrere over 100 dødelige treff hver på de alliertes kjøretøy.

Tyskerne så ut til å være ustoppelige, men det viste seg etter hvert at det var kun én ting som kunne stoppe Hitlers nye supervåpen.

Det var Tiger stridsvognen selv.

Vekten var et problem

For uansett hvor ustoppelig og pansret tyskerne hadde gjort Tiger, var faktumet at Hitler og hans menn hadde sendt ut en prototype i kamp.

Den korte tidsfristen for å få ferdigstilt stridsvognen gjorde nemlig at man oppdaget feil og mangler ved maskinen først i kampens hete.

Blant annet viste det seg raskt at mye av problemene lå i stridsvognens vekt.

De 57 tonnene gjorde den sårbar ovenfor gjørme, is og snø, da vekten gjorde at den fort sank og ble sittende fast.

Det tunge panseret tæret også på karosseriet som egentlig var bygd for et lettere «skall», noe som gjorde at vedlikeholdsarbeidet en evig og svært kostbar jobb.

Mange forbedringer ble utført i løpet av de to årene Tiger var i produksjon og i 1942 ble blant annet hele seks forskjellige forbedringer og endringer utført på modeller som forlot fabrikken.

Vekten gjorde også Tiger sårbar for kryssing av bruer og ulendt terreng, og det var flere tilfeller hvor Tiger veltet. Vekten tæret også på Maybach-motoret som var installert, og til tross for forbedringer her også, fikk man ikke det ønskede resultatet.

Dyr produksjon

Men problemene lå ikke bare ut på slagmarken. Flere av utfordringene til Tiger lå i tyskernes bruk av dyre materialer og dens tidkrevende produksjon.

Tiger ble produsert i perioden 1942 til 1944 og i den perioden ble det bygget 1355 vogner. På sitt mest effektive ble det produsert litt over 100 Tiger stridsvogner i måneden.

Til sammenligning pumpet Sovjetunionen ut hele 35 119 maskiner av Tiger stridsvognen motsvar, T-34, i samme tidsperiode.

Visstnok skal det ha tatt dobbel så lang tid å produsere en Tiger som hvilken som helst annen type tysk stridsvogn.

Som professor i krigshistorie Mary Habeck sier til Military Channel .

– Jeg vet at tyskerne alltid valgte kvalitet fremfor kvantitet. Det ser man faktisk i dag også i tyske biler. Man velger heller å produsere et fåtall veldig bra maskiner i stedet for å få ut noe raskt og billig, slår hun fast.

Dessverre ble den ressurskrevende produksjonen av Panzerkampfwagen Tiger Ausf. E stridsvognens egen bane og i 1944 var det kroken på døren for Hitler stolthet, da man heller gikk over til å produsere den nyere utgaven kalt Tiger II.

Ifølge Wikipedia er det i dag kun fem gjenlevende eksemplarer av Panzerkampfwagen Tiger Ausf. E rundt om i verden, alle plasser på forskjellige museer.

Til tross for Tiger I's mange feil og mangler er den i dag ansett som en av krigshistoriens mest imponerende ingeniørkunster og fryktede kampmaskiner.

Ironisk nok var det Hitler og Det tredje rikets høye krav til sine supermaskiner som satte en stopper for deres frammarsj i øst.