Historisk uten historie
Knut Erik Jensens film basert på livet til den norske spionen Gunvor Galtung Haavik evner verken å fortelle historien om hva hun gjorde, eller kjærligheten som angivelig lå til grunn for det.
Iskyss - Norge 2008. Regi: Knut Erik Jensen. med: Ellen Dorrit Petersen, Aleksander Bukharov, Per Egil Aske, Morten Traavik, Evgeny Sidikhin, Vladimir Chernyshov
Aldersgrense: 7 år
Selv om han både stilistisk og tematisk er lett gjenkjennelig, er Knut Erik Jensen en variabel og uforutsigbar regissør når det kommer til kvalitet. «Iskyss» havner dessverre på den lavere enden av denne skalaen.
LES INTERVJU MED REGISSØREN:
Filmen er basert på historien om Norges mest kjente kvinnelige spion, Gunvor Galtung Haavik, her kalt Vera Vaage. Under krigen pleier hun en russisk soldat, og deres kjærlighet gjør at hun senere benytter sin stilling ved den norske ambassaden i Moskva til å systematisk lekke informasjon til Sovjetunionen.
Nordnorge, Russland, kald krig, sosialisme, spionasje og ikke minst Kjærlighet med stor K – dette kan synes som perfekt materiale for Knut Erik Jensen. Han har sågar tidligere laget en dokumentar om Galtung Haavik. Manuset til filmen er skrevet av regissøren selv i samarbeid med Alf R. Jacobsen, med utgangspunkt i sistnevntes bok.
Men til tross for at de begge åpenbart sitter på solid kunnskap om det historiske forelegget, ender filmen opp med å ikke fortelle noen verdens ting. Jensens assosiative, vagt antydende filmspråk og dramaturgi, som tidligere har fungert svært godt i fiksjonsfilmer som «Stella Polaris» og «Brent av frost», kommer denne gang i veien for den faktiske fortellingen.
Vi aner en spennende etterretningshistorie, men får aldri vite hvordan den omfattende spionasjen utspilte og utviklet seg. Det postuleres at det hele skyldtes en altoppslukende kjærlighet, men blir heller ikke invitert inn til å forstå hvordan eller hvorfor de to falt så fullstendig for hverandre.
Isteden pøses det på med virkemidler som oppleves som distanserende, pretensiøse og ikke så rent lite irriterende, som for eksempel en masse umotivert bruk av slow motion, og skuespillere som uttaler replikker til bilder hvor de ikke beveger munnen. Eller bare prater unormalt langsomt. Disse grepene er muligens ment som poetiske grep for å skape ettertanke hos tilskueren, men på vei ut av kinosalen er hodet snarere fylt av forargelse over å ha blitt snytt for en viktig og interessant historie.
Filmens klareste lyspunkt er Ellen Dorrit Petersen i hovedrollen, et stjerneskudd vi utvilsomt kommer til å se mer av framover. Forhåpentligvis i langt mer vellykkete filmer.
SE VIDEO AV ISKYSS