Historien om The Clash - del 2
Fra debut til amerikansk lansering.
Dette er del 2 av historien om The Clash.
Les del 1: Historien om The Clash - del 1
Turne og hevn på plateselskapet
I mai startet The Clash på sin første turnè som hovedattraksjon. Med seg hadde de gruppene Buzzcocks, Subway Sect, The Slits og The Prefects. Samme måned ga plateselskapet ut singelen Remote Control, altså mot bandets ønsker.
Etter en heftig krangel med plateselskapet så fikk The Clash gå i studio igjen for å spille inn en ny singel. Låta var svaret på utgivelsen: Complete Control, og singelen gikk opp til en 28.plass på hitlistene i England.
Produsent var for øvrig Lee "Scratch" Perry, mannen som hadde skrevet og produsert Police & Thieves som gruppa hadde spilt inn cover av på deres første album. Han var i London for å produsere en plate for Bob Marley & The Wailers, og gruppa inviterte ham.
B-siden på singelen var for øvrig låta City of the Dead.
Clash City Rockers
En ny singel ble spilt inn i oktober/november i 1977, men ikke gikk ut før i februar 1978. Mickey Foote var nok en gang produsent, og låta var skrevet av Strummer/Jones.
Under innspillingen nektet Paul Simonon og Mick Jones å snakke med hverandre, og gruppa dro på ferie rett etter innspillingen. Manager Bernie Rhodes var ikke fornøyd med lyden på låta og fikk Foote til å remikse låta i desember. Den originale miksen av låta kan du høre i del 1 av denne artikkelen, hvis du velger den amerikanske versjonen av debutalbumet (som ble gitt ut i 1979 i USA).
Låta var et forsøk på å bygge mytologien om bandet, samt det å komme seg ut av en håpløs tilværelse. I tillegg har teksten et innhold som svært få forstod før mange år senere, nemlig et hint om Gary Glitter.
Singelen nådde en 35.plass på hitlistene i England.
(White Man) In Hammersmith Palais
I juni kom nok en singel fra The Clash. Denne gangen var Sandy Pearlman produsent. Pearlman var kjent for sitt arbeid med Blue Öyster Cult, og var hyret inn for å rense opp i sounden til gruppa. Første test var denne singelen som overrasket svært mange fans.
Tittelen på låta, og starten på den var basert på en reggae-konsert som Joe Strummer hadde vært på. Han mente det hele var et show, og ikke en konsert. Utover låta blir den er og mer politisk, og tar opp svært mange problemer med Storbritannia.
All over people changing their votes
Along with their overcoats
If Adolf Hitler flew in today
They'd send a limousine anyway
Låten var en av Strummers favoritter, og han ba også om at den skulle spilles i hans begravelse.
Singelen nådde en 32.plass i Storbritannia.
Give 'em Enough Rope
Dette albumet fikk strålende kritikker da det kom ut, og klarte også en andreplass på britiske hitlister. Plateselskapet hadde håpet det skulle bli gjennombruddet i USA, men det ble det ikke (128.plass på Billboard-lista). Albumet ble for øvrig årets album i Rolling Stone og NME.
Produsent var altså Sandy Pearlman, og albumet ble gitt ut den 10.november i 1978. Pearlman likte ikke stemmen til Strummer og han mikset det slik at på alle låtene så var trommene høyere enn stemmen hans.
Den første låta på albumet var Safe European Home, og omhandler hvordan Europa ikke brydde seg om hva som skjedde utenfor sine sikre europeiske land (og rasismen hos mange hvite europere). Mot slutten av låta kan du høre Strummer synge rudy come from Jamaica rudy can't fail. Dette er om Jamaicas såkalte Rude Boys, og ja - The Clash ville synge om dem igjen.
Låt nummer to var English Civil War, det ble også den andre singelen fra albumet. Låten er basert på borgerkrigssangen When Johnny Comes Marching Home som ble skrevet av unionisten Patrick Sarsfield Gilmore. Den igjen er basert på den irske antikrigssangen Johnny I Hardly Knew Ye.
| English Civil War | When Johnny Comes Marching Home Again | Johnny I Hardly Knew Ye |
| When Johnny comes marching home againHe's coming by bus or undergroundA woman's eye will shed a tear to see his face so beaten in fearIts just around the corner in the English civil warIt was still at the stage of clubs and fists | When Johnny comes marching home again,Hurrah! Hurrah!We'll give him a hearty welcome thenHurrah! Hurrah!The men will cheer and the boys will shoutThe ladies they will all turn outAnd we'll all feel gay when Johnny comes marching home. | While goin' the road to sweet Athy, hurroo, hurrooWhile goin' the road to sweet Athy, hurroo, hurrooWhile goin' the road to sweet AthyA stick in me hand and a drop in me eyeA doleful damsel I heard cry,Johnny I hardly knew ye. |
Singelen nådde opp til en 25.plass på hitlistene i Storbritannia. Coveret på singelen er for øvrig hentet fra tegnefilmversjonen av George Orwells Animal Farm.
Den tredje låta på albumet var Tommy Gun. Låten kom til Joe Strummer etter at han tenkte på at terrorister likte å lese om hva de hadde gjort på samme måte som at filmstjerner likte å se anmeldelser av sine filmer. Sangen er en sterk kritikk av de menneskene på venstresiden som støttet terrorister (som Baader-Meinhoof, PLO og Den Røde Brigade).
Tommy gun, you'll be dead when your war is won
Sangen var den første til The Clash som fikk en ordentlig musikkvideo:
Singelen nådde en 19.plass i Storbritannia
Sang fire på førstesiden var Julie's Been Working for the Drug Squad, en sang om Operation Julie. Det var den største narkotika-politiaksjonen i verden til da som tok omtrent hele LSD-produksjonen. Den var basert i Wales. Låta namechecker også Beatles' sin låt som "ikke" er om LSD: Lucy in the Sky with Diamonds. På originalplata kalles for øvrig sangen Julie's in the Drug Squad.
Siste sang på forsiden var Last Gang in Town, en låt om slossingen mellom de forskjellige grupperingene i England (punk, rockere, skinheads etc).
Den første låta på andresiden av albumet er Guns of The Roof, som er den eneste låta som hele gruppa har skrevet på albumet. En låt om hvordan regjeringer holder folk i sjakk ved hjelp av våpen. Drug-Stabbing Time, Stay Free og Cheapskates fulgte så før All the Young Punks - en sang om: The Clash.
And we went out
Got our name in small print on the poster
Of course we got a manager
Though he ain't the mafia
A contract is a contract
Bandet ga seg så ut på en lang turné hvor grunnlaget for låtene til det neste albumet ble skrevet. Et album som fikk navnet London Calling.
Historien om The Clash - del 1
Historien om The Clash - del 2
Historien om The Clash - del 3
Historien om The Clash - del 4
Historien om The Clash - del 5