Historien om The Clash - del 3
Så eksploderte The Clash.
Etter Sort it Out-turneen i Storbritannia i 1978 og en kort turné i USA i februar 1979 gikk The Clash inn igjen i studio i august og september. En ny produsent ble hentet inn av CBS, Guy Stevens. Han hadde tidligere jobbet med band som Procol Harum og Mott the Hopple - og var kjent som en svært kjent DJ (en av favorittene til medlemmene av The Beatles, visstnok). Stevens hadde faktisk jobbet med bandet før, på en demoinnspillingen før deres første album. Plateselskapet protesterte kraftig mot at Stevens skulle produsere albumet siden det var kjent at han hadde et alkohol- og narkotikaproblem, samt at han hadde relativt ukonvesjonelle måter å jobbe på.
Før utgivelsen av plata, etter turneen i 1978, sparket også The Clash sin manager Bernard Rhodes. Han ble erstattet av Caroline Coon, som var journalist (hun skrev om punk for Melody Maker blant annet). Coon var dog ikke manager for The Clash lenge, og ble erstattet av det profesjonelle selskapet Blackhil.
Etter at alle låtene var spilt inn var det så mange sanger at det ble et dobbelt-album, noe plateselskapet CBS ikke ønsket. The Clash lurte så på om det var greit om de ga med en gratis singel med albumet, som også kunne spilles i farten 33 1/3. Det sa selskapet ja til. Den ble så fyllt med ni låter, og dobbeltalbumet ble solgt til normal albumpris.
London Calling (singel)
Den 7.desember 1979 kom singelen London Calling. Tittelen på låta er hentet fra BBC World Service sine radiosendinger som begynte med This is London Calling.
Låtens innhold er basert på at hele verden i 1979 virket som om den var på grensen til ødeleggelse.
The ice age is coming, the sun is zooming in
Engines stop running and the wheat is growing thin
A nuclear error, but I have no fear
London is drowning-and I live by the river
Da Strummer skrev teksten var det mange nyhetsrapporter om at den neste istiden ville komme og/eller at polene ville smelte. Det kunne jo igjen føre til at London ville bli oversvømt (noe som førte til at man bygde Thames-barrieren). I sangen synges det også om politivold (truncheon var våpenet som politiet i London brukte (vi kaller det vel batong)). A nuclear error som det synges om handler om Three Mile Island-katastrofen i USA.
Mange har misforstått tekstlinjen now don't look at us - All that phoney Beatlemania has bitten the dust som en kritikk av Beatles, men det er en kommentar om punkbevegelsen som oppstod i 1977 og allerede i 1979 var død. The Clash hadde også opparbeidet seg mye gjeld, og slet med både manager og plateselskap.
Slutten på låta I never felt so much a-like... ble ofte live sunget ferdig med sisteordet blues av Strummer. Morsekoden mot slutten er for øvrig S-O-S.
Coveret på singelen er for øvrig en hyllest til Elvis-coverne som ble gitt ut av RCA på 78-plater. Det eneste som er byttet ut er platene som ungdommen hører på. Platene er for øvrig The Beatles' debuten Please Please Me, Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols, The Rolling Stones sin debut, The Clash sin debut, Bob Dylan's Highway 61 Revisited og the Elvis Presley sin debut-LP.
Singelen nådde opp til en 11.plass på hitlistene i Storbritannia.
London Calling (album)
Albumet kom en uke etter singelen, og var altså et dobbeltalbum. Den første låta på albumet var singelen med samme navn, og den ble etterfulgt av Brand New Cadillac. Det var en coverversjon av en blueslåt spilt inn og skrevet av Vince Neil.
Originalen kan du høre her:
Låten var for øvrig nummer 1 i Norge, men da med Hep Stars i 1965.
Og her er Clash-versjonen:
Låt nummer tre på albumet var Jimmy Jazz (som sannsynligvis er en låt inspirert av et politiraid), etterfulgt av Hateful som er en låt om narkotika. På den femte låta gjentar The Clash sin egen historie med Rudie Can't Fail - en reggeainspirert låt som handler om rudeboys (se tidligere i historien).
Den første låta på andresiden av det første albumet er Spanish Bombs, en låt om den spanske revolusjonen. Strummer fikk ideen til teksten etter at han snakket med sin partner, Gaby Salter, om ETA.
Spanish songs in Andalucia, The shooting sites in the days of '39
Ett av de første områdene som fascistene tok over i Spania var Andalucia, og borgerkrigen endte i 1939.
Fredrico Lorca var en spansk dikter og dramatiker, men er også kjent som maler, pianist og komponist. Han ble drept av fascistene tidlig i borgerkigen, og bøkene hans var forbudt under Franco-regimet.
Guardia Civil er en spansk politistyrke med både militære og sivile funksjoner. Guardia Civil var lenge et av den baskiske terroristorganisasjonen ETAs hovedmål.
Spanish bombs on the Costa Rica, I'm flying in on a DC 10 tonight
Under Franco-regimet bygget han opp den turismen man i dag ser i Spania og dette er nok en kritikk av britene som ikke brydde seg så mye om at man støttet et fascistregime ved å dra på ferie til Spania. Senere i sangen synger han om Costa Brava, som var en viktig havn det ble kjempet om.
Det som kan virke som spansk i sangen: yot' quierro y finito - Yo te querda oh ma corazón betyr noe som Jeg trenger ikke evig og jeg elsker deg å! mitt hjerte. Strummer kunne ikke spansk og sa selv han bare fant noen spanske ord, og satte de sammen.
They sang the red flag - They wore the black one
Motstanderne mot fascistene var sosialister/anarkister, og brukte et svart flagg - men sang kommunist/sosialist-sanger (The Red Flag).
Mockin' Bird Hill som nevnes i teksten er en sang fra 1951, den er basert på en låt av Carl Jularbo (Livet i Finnskogarna).
Back home the buses went up in flashes, The Irish tomb was drenched in blood
Er nok en kommentar om IRA og deres kamp for irsk herredømme over Nord-Irland.
The Right Profile var neste låt (en sang hvor Montgomery Clift nevnes. Låt nummer tre på andresiden er sunget av Mick Jones (selv om låta er skrevet av Joe Strummer). Supermarkedet det synges om var The International som var det lokale supermarkedet hvor Joe Strummer bodde. Det er fortsatt et supermarked der, for øvrig (du kan se selv her). Låten starter med barndommen til Strummer (med en hekk han ikke kunne se over) før den går over til da han er voksen og blir forferdet/lost av hvor kommersiell verden har blitt.
Ben Folds Five spilte inn en coverversjon av låta i 2006.
Clampdown er en kritikk av det kapitalistiske samfunnet, og var den andre singelen fra albumet. B-siden på singelen var for øvrig Guns of Brixton - en av de få låtene skrevet av Paul Simonon for The Clash. Den er også sunget av ham.
Simonon hadde vokst opp i Brixton og hadde opplevd det han mente var overgrep fra politiet samt den håpløsheten som fantes i samfunnet der.
When they kick out your front door
How you gonna come?
With your hands on your head
Or on the trigger of your gun
Det hører for øvrig med til historien at en av sjefene i CBS hadde kommet for å se på innspillingen til The Clash, og kom akkurat da Simonon skulle synge. Historien skal ha det til at han stirret CBS-sjefen rett i øynene under hele innspillingen og at det er første-taket som brukes på plata.
Låten kom altså i desember 1979, og var ment som en kritikk og advarsel over hvordan situasjonen var i Brixton. Våren 1981 eksploderte det i Brixton.
Neste låt på albumet er coverversjonen Wrong 'Em Boyo, som opprinnelig ble spilt inn av The Rulers
Den inneholder også litt av en folkesang kalt Stagger Lee (en låt som Nick Cave også har spilt inn). Death or Glory, som var neste låt ut, handler om Strummers liv mens Koka Kola er en sang om kokain (ikke Coca-Cola). The Card Cheat er en kritikk av at man ikke kan lure verden, uansett hvor mye man gambler mens The Lover's Rock ikke er en kjærlighetslåt men en låt om menn som dopet kvinner for å ha sex med dem. Four Horsemen er en sang om The Clash, og I'm Not Down en låt om rockestjernetilværelsen.
Revolution Rock er en coverversjon av Danny Ray and the Revolutionaries.
Den tredje singelen fra London Calling var Train in Vain. Låten stod opprinnelig ikke på låtoversikten (en såkalt hemmelig låt). Bakgrunnen var at låta ble spilt inn etter at coveret var laget, etter det historien skal ha det til ble den skrevet og spilt inn kvelden før mastertapen skulle sendes fra studio.
Say you stand by your man
Tell me something I don't understand
You said you love me and that's a fact
Then you left me, said you felt trapped
Låten er en kjærlighetssang, for øvrig og tittelen kommer fra at gruppa mente at rymten i låta hørtes ut som et tog.
Albumet nådde en 9.plass i Storbritannia og en 27.plass i USA. I Sverige klarte den en andreplass, mens det ble en fjerdeplass i Norge. Det er et av få album som har 100/100 hos Metacritic - en nettside som samler opp anmeldelser fra mange kilder.
Historien om The Clash - del 1
Historien om The Clash - del 2
Historien om The Clash - del 3
Historien om The Clash - del 4
Historien om The Clash - del 5