Historieleksjon fra sidelinja

The Butler - USA 2013. Regi: Lee Daniels Med: Forest Whitaker, Oprah Winfrey, John Cusack, Robin Williams, Melissa Leo, James Marsden, Minka Kelly, Alan Rickman, Jane Fonda, Liev Schreiber, Alex Pettyfer, Terrence Howard, Cuba Gooding Jr., Jesse Williams, Vanessa Redgrave, Mariah Carey, David Oyelowo, Lenny Kravitz, Nelsan Ellis

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

«The Butler» er løselig basert på historien om den virkelige Eugene Allen, som arbeidet som hovmester i Det hvite hus i tre tiår. Her heter han imidlertid Cecil Gaines, og spilles (i hvert fall fra han er voksen) av Forest Whittaker.

Cecil vokser opp som fattig plantasjearbeider, men får som ung voksen servitørjobb på et luksushotell, som igjen fører til at han en dag blir tilbudt butlerstillingen for daværende president Eisenhower (Robin Williams). Cecil utfører jobben kyndig og diskret, og blir værende på huset til og med president Reagans regjeringstid på åttitallet. Filmens handling hopper riktignok over Ford og Carter, men omfavner dessuten presidentene John F. Kennedy (James Marsden), Richard Nixon (John Cusack) og Lyndon B. Johnson (Liev Schreiber).

Den servile servitøren blir dermed vitne til maktmennenes diskusjoner omkring en rekke historiske begivenheter, først og fremst knyttet til de afrikanskamerikanskes kamp for borgerrettigheter. Til tider blir han også spurt om råd av de ulike presidentene, selv om han alltid holder seg stille i bakgrunnen, slik det forventes av ham.

Slik det også forventes, avstår Cecil i alle år fra å involvere seg direkte i politikken selv. I motsetning til sønnen Louis (David Pyelowo), som etter hvert lar seg engasjere av Marthin Luther King og aktivistpartiet Black Panthers. Mens Cecils andre sønn verves til militærtjeneste i Vietnam, og kona Gloria (Oprah Winfrey) døyver frustrasjonen og ensomheten med stadig mer drikke.

Det skotter ikke på skyhøye ambisjoner i denne filmen, som gjennom butleren og hans familie forsøker å inkludere de fleste milepælene i historien om de afrikanskættedes posisjon i USA, fra nærmest slavelignende tilstander på tjuetallet til landet fikk sin første svarte president. Temaet er unektelig svært viktig, og man kan lett forstå hvorfor regissør Lee Daniels («Precious», «The Paperboy») ønsket å feste denne historien til lerretet. Men det betyr ikke at «The Butler» i sin utførelse er en spesielt god film.

Dramaturgisk sett er det et problem at dens hovedperson hele tiden iakttar hendelsene fra sidelinja – som hovedregel er det mer engasjerende å følge handlende og aktive karakterer. Et annet problem er tidsperspektivet. Skal man omfatte så mange historiske epoker og deres statsledere, må nødvendigvis mye bli stemoderlig behandlet. Fortellingen blir tidvis nokså oppramsende, og det er ganske påfallende at vi kun opplever presidentene når de diskuterer raseproblematikk.

Også den gjentakende bruken av forklarende fortellerstemme vitner om at man ikke helt har kommet innunder huden på sitt alt for omfattende materiale – til tross for en solid prestasjon fra Forest Whitaker i hovedrollen. Filmen har for øvrig mange kjente fjes i større og mindre roller, uten at det nødvendigvis er ensbetydende med kvalitet. John Cusack oppleves for eksempel ikke som riktig valg i rollen som Nixon, selv om det sikkert er gjevt å ha navnet hans på rollelista. Mens Oprah Winfrey på sin side gjør en helt akseptabel innsats som filmens mest sentrale kvinnelige karakter.

Det skal sies at «The Butler» byr på noen sterke enkeltscener. Noe annet hadde da også vært skandaløst, all den tid så mange viktige og opprivende elementer har fått plass i handlingsforløpet. Men dette temaet hadde like fullt fortjent å bli servert i en mer fokusert og engasjerende film.