Hevnens engel sjekker inn
Stram og klaustrofobisk hevnthriller som slipper opp for overraskelser for tidlig.
Hevn
Norge 2015
Regi: Kjersti G. Steinsbø
Med: Siren Jørgensen, Frode Winther, Trond Espen Seim, Anders Baasmo Christiansen, Maria Bock, Helene Bergsholm, Rakel Hamre, Kine Bortheim Jentoft
Aldersgrense: 12 år
Norsk film er inne i en aldri så liten vestlandsbølge i høst. Først skylte «Bølgen» over landet, deretter kom «Villmark 2», og nå får vi thrilleren med den rett-på-saklige tittelen «Hevn», basert på romanen «Dukken i taket» av Ingvar Ambjørnsen.
Ambjørnsen må for øvrig være Norges mest filmatiserte forfatter (ikke Lars Saabye Christensen, som jeg kom til skade for å skrive en gang – takk til en våken leser for nødvendig korreksjon i kommentarfeltet der). «Hevn» er imidlertid en ganske annen type historie enn både «Elling»- og «Pelle og Proffen»-seriene, og minner heller ikke særlig om «Den siste revejakta» - men kanskje bittelitt om «Øyenstikker». Og litt mer om TV2-serien «Frikjent» (som riktignok ikke har noe med Ambjørnsen å gjøre), med sin gåtefulle hovedperson som vender tilbake med tung bagasje til en liten vestlandsbygd hvor alle kjenner alle.
Debuterende langfilmregissør Kjersti Steinsbøs filmatisering starter med mektige oversiktsbilder av vestlandsk natur, hvor kameraet beveger seg langs fjorden og fjellene inn til bygda og hotellet (trolig ment som en hilsen til Kubricks «Ondskapens hotell») der handlingen skal utspille seg. Hit kommer hovedpersonen Rebekka (Siren Jørgensen), som presenterer seg som journalist på oppdrag for å intervjue hotellets eier Morten (Frode Winther) for et betydelig, internasjonalt reisemagasin. Tidlig skjønner vi imidlertid at hun har en skjult agenda, slik også filmens tittel gir et klart varsel om. Og denne hevnen skal gå ut over den tilsynelatende perfekte hotelleieren, som har sine svin på skogen fra både nær og fjernere fortid.
Rebekkas strategi synes imidlertid ikke å være så nøye planlagt, og mye av handlingen dreier seg om hvordan denne hevnens engel ser og griper muligheter for å ødelegge familiemannen Mortens liv – blant annet ved å fingere inviterende tekstmeldinger fra en litt for ung jente.
De mest sentrale rollene i «Hevn» er besatt av relativt nye fjes i filmsammenheng, og både Jørgensen og Winther (som riktignok hadde en sentral rolle i «NOKAS») er gode valg til sine respektive rollefigurer. Filmen har i tillegg et nokså interessant birollegalleri, der spesielt Anders Baasmo Christiansen som den utflyttede Oslo-rockeren Bimbo og Helen Bergsholm som bygdas evige «problembarn» Maya utpeker seg positivt.
Men dessverre klarer verken manuskriptet eller utførelsen helt å leve opp til filmens stemningsfulle og engasjerende første del. Fortellingen kunne hatt godt av å holde mer tilbake på informasjonen om hovedpersonens motiver, for her slipper man opp for overraskelser litt for tidlig. Det kan virke som om man i manusprosessen ikke fullt ut har utforsket alle konsekvensene av karakterenes beveggrunner og handlinger, og isteden landet på en konklusjon som plottmessig henger på greip – men som likevel mangler en ingrediens for at den skal føles ordentlig tilfredsstillende (her er jeg nødt til å være vag, for ikke å røpe for mye). Selv om det skal sies at selve sluttscenen for så vidt har sine klimaktiske kvaliteter.
«Hevn» begynner som en stram, klaustrofobisk og solid gjennomført thriller, som dessverre åpner seg opp for tidlig – uten at den tør å gå tilstrekkelig i dybden på sitt materiale.