Het istid

«Istid 3» leverer varene og dinosaurene. Les anmeldelsen.

Publisert

Istid 3 – Dinosaurene kommer - USA 2009. Regi: Carlos Saldanha, Mike Thurmeier. Med (norske stemmer): Dagfinn Lyngbø, Otto Jespersen, Linn Skåber, Sven Nordin, Åsleik Engmark, Espen Sandvik, Jan Gunnar Røise

Aldersgrense: 7 år

Når vi for tredje gang møter våre venner fra den animerte istiden er mammuten Manny opptatt av at han og Ellie snart skal bli foreldre, mens sabeltanntigeren Diego har mistet rovdyr-mojoen sin og ønsker å gå egne veier. Dovendyret Sid føler seg dermed forlatt av dem begge, og drømmer om å stifte familie selv. Et tilsynelatende umulig ønske, som går i oppfyllelse i det den upopulære rakkeren kommer over tre klekkeferdige dinosauregg.

Lykken blir imidlertid avbrutt da en svær og svært rasende Tyrannosaurus Rex dukker opp, og tar med både sine nyfødte barn og deres ferske stefar til en verden under isen hvor dinosaurene ikke har dødd ut likevel.

Men Diego, Manny, Ellie og resten av gjengen følger raskt etter for å redde sin gamle venn.

Man vet i stor grad hva som venter når man nok en gang reiser tilbake til denne istiden. Og med tanke på at de to forrige filmene slettes ikke er så dumme, er det i seg selv en fin ting. Men noe nytt skal vi naturligvis også få. Blant annet den tidligere nevnte, underjordiske verdenen bestående av en rekke pre-istids-skapninger, som gjør seg godt med 3D-briller på.

Både Disney og Dreamworks har jo kunngjort at alle deres animasjonsfilmer heretter skal tilbys i tredimensjonal utgave, og Blue Sky Studios har åpenbart innsett at deres nyeste «Istid»-film ikke kan være noe dårligere.

Heldigvis matcher de også de to nevnte animasjonsmammutene på det innholdsmessige planet. «Istid 3 – Dinosaurene kommer» har nemlig alt som skal til: Karakterer man blir glad i, fortellermessig overskudd (med masse ablegøyer for barna og ett og annet å humre godt av for de voksne) og ikke minst en enkel, engasjerende og relativt oppbyggelig historie. Samt en imponerende animasjonsstrek som føles frisk og levende.

Som tredje film i serien begynner «Istid»-konseptet å dra med seg en ganske stor flokk med sentrale karakterer, uten at den føles overbefolket – selv om også nye kommer til. Et artig bekjentskap i så måte er Buck, en enøyd dinosaurjeger som best beskrives som en slags Jack Sparrow i forhistorisk gnagerutgave. Se også opp for Scrats kvinnelige konkurrent om den evinnelige hasselnøtta.

«Istid 3» representerer naturligvis nok en æra for et konsept med inntjeningspotensial av dinosauriske dimensjoner, men er såpass smart og lekent utført at den aldri kjennes kjølig.

TIL OG MED SCAT FÅR SEG DAME (OG NØTT) I TREEREN

video_embed(12567,1);