Her vender han tilbake til Auschwitz

(SIDE2:) «Trikken til Auschwitz» er Elsa Kvammes film om det siste gjenlevende tidsvitnet, Samuel «Sammy» Steinmann.

Små skritt til deportasjon
Men i motsetning til andre dokumentarer som i stor grad har fokusert på de umenneskelige lidelsene i konsentrasjonsleirene, forsøker Kvamme å forstå de små skritt som gjorde at jødedeportasjonen kunne skje. Og hvorfor gikk det så ufattelig lang tid før noen ba om unnskyldning slik politiet og Jens Stoltenberg først gjorde 27. januar 2012, 70 år etter «Donau» seilte ut Oslofjorden med 532 norske jøder om bord.

LES MER: Han er ikke sikker på at verden har lært av holocaust
Glad for beklagelser overfor jødene
- Jeg har vært mye sinna i mitt liv
Nå ber politiet jødene om unnskyldning
Holocaust-overlevende: Dårlig idé med Utøya-turer

En av dem var altså da 19 år gamle Samuel Steinmann som ble hentet hos sin klassekamerat Anders Holm og fraktet av to norske politifolk på noe så prosaisk som bytrikken fra Nordstand og til arrest i gardekasernen i Kirkeveien, derav filmens tittel.

- Jeg ville lage en dokumentar som var annerledes enn en TV-reportasje der fagpersoner uttaler seg her og der. Jeg ønsker at publikum skal aktiveres tankemessig, som studerte man en gammel kriminalsak. sier Elsa Kvamme.

- Skulle tro jeg hadde korsfestet Jesus
- Bildet etter krigen var jo at vi var de gode og tyskerne de onde. Men mange nordmenn delte de samme holdningene som nazistene hadde. Blant annet var det helt greit å skille mellom jøde og nordmann i Norge, sier hun. Et eksempel på norsk tilbakeholdenhet, var at da jødene flyktet hals over hode i 1939 til diverse land, tok den norske stat kun imot 100 av dem.

Samuel Steinmann sier det slik i filmen;

- Det å hete Samuel og ha en kristen lærer på barneskolen var ikke greit. Jeg fikk jo følelsen av at jeg personlig hadde vært med å korsfeste Jesus. Så da Sammy Davies jr ble populær, tok jeg navnet Sammy, forteller han.

Sammy opplevde at familien etter hvert ved lov mistet både retten til å eie bosted, drive forretning og ha formue. Noen i familien flyktet til Sverige.

- Vi visste hva invasjonen betød, men så roet det seg ned. Det skjedde ingenting på lenge og det skal mye til for å oppgi hjem, jobb og venner, sier han i filmen.

Det var også slik at tyskerne på den berømte Wannsee-konferansen fant at «jødeproblemet» i de nordiske landene var lite.

«En grundig behandling av jødeproblemet i visse land, som de nordiske, vil kunne by på vansker og kan derfor stilles i bero. Siden antallet jøder i disse landene er lite, er dette uproblematisk», står det å lese i et dokument i Wannsee-museet i dag.

Det var med andre ord ikke Berlin og Adolf Eichmann som beordret at Norge skulle deportere sine jøder, og det er grunn til å tro at den norske nazi-regjeringen var sterke pådrivere. I tysk-allierte Finland ble ingen jøder deportert.

- Mest sjokkerende
Så kan du si at Nasjonal samling styrte Norge med den jødehatende Vidkun Quisling og et politivesen hvis toppledelse var nazister. Elsa Kvamme, hvis far Erling Kvamme, var en av de norske studentene som hjalp nettopp Samuel Steinmann og de fire andre senere i leiren Buchenwald, har fortalt sin datter at han som oppegående medisinstudent ikke visste om deportasjonen.

- Det var jo en hemmelig, godt gjennomført aksjon, og i rettferdighetens navn så leste få «gode nordmenn» NZ-styrte aviser, men etter hvert var det jo mange naboer og venner som gjerne ville sende pakker til disse som skulle i såkalt arbeidsleir, som ikke fant noe om dem, sier Kvamme.

- Det som sjokkerte meg mest var historien om Trondheims-jødene som ikke rakk båten og som derfor satt fengslet på Bredtvedt i tre måneder, inkludert 27 barn, før de ble deportert. I løpet av den tiden var det god tid til å finne ut av hva som faktisk hadde skjedd med de som ble sendt med «Donau», sier regissøren.

- Jeg tror ikke vi har tatt et ordentlig oppgjør med denne siden av krigen, og jeg er overbevist om at det er derfor en del rasisme får stå uimotsagt i dag, sier hun. Derfor mener hun at fortsatt dokumentasjon om nordmenn under annen verdenskrig er så viktig.

Av de 532 som var om bord «Donau», ble syke, kvinner, barn og alle voksne menn over 45 år (regnet som arbeidsuføre på grunn av alderen) gasset med en gang de kom til Auschwitz. Siden krematoriet var i ustand, ble de brent under åpen himmel. 19 år gamle Sammy var erklært arbeidsfør sammen med 186 norske menn. Etter tre måneder var det bare 25 av dem som fremdeles levde. Kun åtte av de første deporterte vendte til slutt hjem.

Selv ble Sammy rammet av dysenteri, men oppholdet på sykestuen ble også redningen. Da han mirakuløst hadde effekt av kulltablettene, begynte han å vaske og stelle for de andre fangene. Dermed ba legene om at han skulle få bli pleier. Da inspeksjonene kom, skjulte de ham.

Kjente ikke til farens hjelp
- Jeg skulle hjelpe til, men i prinsippet betød jobben å bære lik. Etter seks måneder var jeg helt avstumpet, forteller Sammy. Som også kaller seg «følelsesløs, kald og vulgær» i tiden etter hjemkomsten.

Men han overlevde altså Auschwitz, og han overlevde dødsmarsjen fra Auschwitz til Buchenwald i april 1945. Der traff han og fire andre landsmenn nettopp nordmannen Erling Kvamme, og studentene reddet sine jødiske landsmenn ved å gi dem mat. Dette er en historie som var helt ukjent for Erling Kvammes datter, Elsa, da hun startet filmen.

- Det med jødene var noe verken han eller andre snakket om, jeg fikk ikke vite om dette før Sammy fortalte det, forteller hun.

Fikk ikke være med
Så var det også slik at studentene lovet at de fem norske jødene skulle få være med da de ble hentet. Men da studentene ble satt på toget til Neuengamme, hvor de siden ble hentet av hvite busser, sto fem nordmenn igjen på opptellingsplassen.

- All juling, terror og trakassering var barnemat i forhold til den følelsen jeg hadde da, sier Steinmann i filmen.

En tysk kommunistleder gjemte så de fem siste nordmennene i sovebrakka til amerikanerne kom. 9. mai 1945 da Norge eksploderte i seiersrus, var de fremdeles i konsentrasjonsleiren. En engelsk feltprest tok dem med seg til Kiel og de kom til Danmark den ironiske datoen 17. mai 1945. De sang «Ja, vi elsker». I Danmark ble de tatt imot som helter. I Norge var det ingen velkomstkomité.

- Vi seilte inn Oslofjorden 30. mai. Vannet var helt blankt og flatt. Det var så ubeskrivelig vakkert, sier Sammy Steinmann i «Trikken fra Auschwitz».

«Trikken fra Auschwitz» settes opp på kino i Oslo og Trondheim i anledning Holocaustdagen søndag 27. januar. Den skal vises på skolekino og vil senere vises på NRK.