Her var Norges hemmelige tyskerleir

(Nordlys.no): En helt spesiell del av krigshistorien utspant seg på øya Skorpa i Kvænangen våren 1940.

I løpet av noen hektiske uker i mai og juni ble over 450 tyske krigsfanger internert. Fangeleiren skulle være hemmelig, for at de tyske styrkene under sin fremmarsj ikke skulle kunne hente tilbake sitt nøkkelpersonell.

På øya ble offiserer og menige som ble tatt til fange under kampene i Narvik-området plassert. Hit havnet også tyske flygere som hadde overlevd nødlanding eller nedskyting, eller overgitt seg på annet vis. Også sjøfolk, militære og sivile, som ble arrestert langs kysten av Troms og Finnmark ble sendt til Skorpa.

Spesiell krigshistorie

Leiren på Skorpa var en av svært få der tyskere ble arrestert i 1940. Den representerer noe helt spesielt i norsk krigshistorie, sier forsker Ivar Bjørklund ved Universitetet i Tromsø til Nordlys. Hun har skrevet Kvænangen kommunes historie.

- Skorpa er et symbol på kamp og motstand i Nord-Norge. Her ble det tatt krigsfanger, noe som omtrent ikke forekom under tyskernes fremrykking i Sør-Norge, sier krigshistoriker Oddmund Joakimsen, som blant annet har skrevet boken om Narvik 1940, og Hitler-Tysklands første tilbakeslag.

- Spesielt flygerne oppførte seg om arrogante drittsekker i leiren, og ville ikke underlegge seg leirens regler før den norske sjefen truet med å skyte flygernes leder, sier tidligere offiser og lokalhistoriker Harald Isachsen som har skrevet en rekke bøker om krigen, spesielt i Troms.

I dag hersker det en vakker idyll på Skorpa. På stedet der fangeleiren lå, like ved kirken, er de få eller ingen spor etter den spesielle aktiviteten våren 1940.

Taktisk leir

6. divisjonens ledelse valgte Skorpa av taktiske grunner, siden det var en øy, og vanskelig å rømme fra. Leirens eksistens skulle også holdes skjult, og fangene kom hit etter først å være internert på gården Vårheim ved Rostadvatnet, eller på Vardøhus festning. Spesielt flygerne var interessante krigsfanger. Uten dem ble de farlige tyske luftangrepene svekket.

- Leiren ble bygd i all hast. Først bodde fangene i telt, senere i noen merkelige brakker av tre. Her var norske vakter, sier Randi Hertzberg. Hun er barnebarn av Eilert Heløe som i flere tiår var en sentral person på Skorpa, og er i dag nabo til det som var en krigsfangeleir.

- En skikkelig tøffing

Den første norske leirsjefen klarte ikke å få disiplin på fangene. Man så dem vandre fritt rundt på øya, og mange ville ikke delta i det daglige arbeidet.

Mye endret seg da Rei Sandberg ble sjef i leiren. Han hadde deltatt i trefningene i Sør-Norge og tatt seg nordover til det frie Finnmark gjennom Sverige. Etter krigen skrev han boken «Vi ville slåss», der Skorpa er viet god plass.

- Sandberg var en skikkelig tøffing, og innførte disiplin og klare regler. Alle skulle oppholde innenfor gjerdet, og all frihet ble inndratt, forteller Harald Isachsen.

Drepte sine egne

Britiske militære myndigheter ønsket å avhøre tyske flyvere, og ville hente dem, fra Skorpa. Den norske militære ledelsen sa først nei, men flyverne skal på ett eller annet vis ha blitt «kidnappet» av britene mens de var underveis fra Skorpa til Bardufoss.

- 40 mannskaper fra Luftforsvaret, de fleste piloter, skulle ifølge engelskmennene avhøres om tekniske forhold, og ble tatt om bord på troppetransportskipet «Orama» med kurs for England. Utenfor kysten ble skipet senket av den tyske krysseren «Admiral Hipper», og blant de som omkom var alle de 40 tyske fangene, forteller Isachsen.

På det meste var det 453 tyske fanger i Skorpa-leiren, inntil leiren den 12. juni 1940 ble erobret av tyske styrker, etter at Norge hadde gitt opp motstanden.

- Leiren er helt opplagt en meget spesiell de av norsk krigshistorie. Tyskerne forsøkte å gi norske myndigheter ansvar for de 40 flyvernes død, men oppnådde ikke medhold. En norsk fangevokter ble under krigen dømt til først dødsstraff, senere ti års fengsel, for å ha opptrådt brutalt. Han satt inne til freden kom i 1945, sier Oddmund Joakimsen.

Symbol på motstand

Både Joakimsen, Isachsen og Bjørklund påpeker at historien om det som skjedde på Skorpa disse hektiske vårdagene i 1940, bør bli bedre kjent.

Blant annet Sør-Troms museum har en informativ samling bilder fra leiren. Her ser man tyske soldater i uniform mens de fyller madrasser med høy, og man ser hvordan leiren er oppbygd med spisstelt, og senere brakker. Skorpa var i 1940 et sentralt sted i Kvænangen, men fiskekjøper, kommunale kontorer og ikke minst, kommunens hovedkirke. Mange eldre kvænangsværinger husker enda leiren, og mystikken rundt den.

- Dette er viktig nordnorsk kulturhistorie. Krigen i nord utartet seg på et helt annet vis enn i sør. Her ble det ytt solid motstand over tid, det ble tatt krigsfanger og Skorpa-leiren bør for fremtiden være et viktig symbol på nordnorsk motstand, sier Oddmund Joakimsen.