Her stjeler han pinkoden

Mens du intetanende slår pin-koden på kortterminalen i kiosken, kan tyven stå bak deg og filme inntastingen med mobiltelefonen.

Det er tidlig morgen, du er på vei til jobben. Du stikker innom i kiosken for å kjøpe avisen. Betalingen skjer med kort. Du registrerer knapt at den velkledde mannen bak deg tar opp mobilen og begynner å taste.

Se også: Kriminelle på jobb under VM: Her slår lommetyven til

Trengselen på bussterminalen er stor. Som vanlig dulter man litt borti hverandre i svingdørene.

På vei hjem fra jobben må du innom matbutikken for å handle til middag. En ubehagelig iling går gjennom kroppen. Lommeboka er borte! Med bange anelser fikser du nervøst opp telefonen og ringer banken.

Det viser seg at bankkortet ditt var flittig i bruk bare minutter etter at du forlot kiosken. De 15 000 kronene du hadde på lønnskontoen, er selvsagt søkk borte.

Velkledde herrer

Svindel med betalingskort brer stadig om seg. Metodene blir mer avanserte. Episoden over er et typisk eksempel på hvordan de helprofesjonelle østeuropeiske bandene opererer. Tyvene slår helst til på steder med mye folk og stor trengsel. Gjerne midt i rushtrafikken.

En butikk som har vært spesielt utsatt, er Narvesen-kiosken på travle Nationaltheatret stasjon i Oslo.

– Det startet for halvannet år siden. Stadig sto det folk i køen med mobilen fremme. Så oppdaget vi at de ubemerket sto og filmet kunder som sto og tastet inn koden på betalingsterminalen, forteller innehaver Knut Sjølie.

Tyvene opererer i større grupper på opptil 5-6 mann.

– De står nok utenfor butikken og ser seg ut potensielle ofre. To-tre mann står og speider etter Securitas-vakter og politi. Ytterligere to mann står klare til å stjele kortet, forklarer Sjølie.

Det er gjerne en velkledd herre i dress og med nordisk utseende, som går inn i butikken. Han stiller seg i køen bak offeret. Når personen skal betale, tar tyven opp mobiltelefonen sin, snur seg halvt bort og later som han ringer. Men i virkeligheten filmer han inntastingen av pin-koden med mobilkameraet.

Han betaler kjapt for en mindre vare, ofte med nye, glatte sedler. I mellomtiden har de to tyvene utenfor butikken allerede begynt å følge etter offeret. Mannen med filmen går ut og sjekker raskt om han faktisk har fått koden på film. Han ringer sine medsammensvorne og gir klarsignal.

Tyvene slår til. Helst et sted med stor trengsel, der folk ofte skubber borti hverandre. Det kan være i svingdøra eller i rulletrappa. Den ene tyven dulter til offeret, den andre snapper lommeboka.

– De er uhyre profesjonelle. Ofrene merker nesten aldri at kortet eller lommeboka blir stjålet, sier Sjølie.

Politiet kom ikke

Tyveriet oppdages først når offeret skal bruke kortet. Men da er det allerede for sent. Banden går rett til nærmeste minibank og tar ut alt som er mulig fra kontoen.

– I 99 prosent av tilfellene går de etter voksne damer. Det er fordi de har vesker som det er lett å nappe lommeboka ut av, forklarer Sjølie, som selvsagt kontaktet politiet.

– Vi kjente jo igjen tyvene etter hvert. Vi ringte politiet gang på gang, men de kom ikke. Lokalet er fullt av kameraer, men tyvene ga åpenbart blaffen. Det skjedde jo likevel ingen ting. Så ringte vi Securitas, som kom umiddelbart. Da løp alltid herren i dress, humrer Sjølie.

Uniformene skremte bort svindlerne. Men vekterne begynte å spane i sivil.

– Da klarte de å ta flere tyver. Til sist reagerte også politiet. De kom med sivilspanere, og mange ble tatt. Ryktet må ha spredd seg, for etter dette har vi vært helt kvitt problemet, sier Sjølie, som tror tyvene har flyttet seg til andre steder med mindre vakthold og overvåkning.

– Det var svært frustrerende å være vitne til slik kriminalitet. Det er offeret som må anmelde saken. Ofte kom det damer hit og fortalte at politiet bare hadde sagt at de måtte passe bedre på lommebøkene sine, sier Sjølie, som har iverksatt flere sikkerhetstiltak.

– Før hadde vi åpne betalingsterminaler. I samarbeid med sikkerhetsselskapet Pegasus Kontroll har vi nå fått veldig god skjerming. Pegasus skolerer også de butikkansatte, slik at de skal være observante og oppmerksomme på problemet.

Kamera i taket

Filming er ikke den eneste metoden som blir brukt. Ola Stavnsborg i Pegasus kan fortelle at oppfinnsomheten er stor.

– De bryter seg inn i butikker uten å ta noe. Så blir en rekke kort som er benyttet i butikken, misbrukt. Det viser seg at tyvene har montert skimmingutstyr på kortterminalen og noen ganger et videokamera i taket, slik at de kan filme inntastingen av koden, sier Stavnsborg.

Skimmingutstyret er blitt så likt originalen at betjeningen ikke oppdager hva som er skjedd. Terminalen fungerer som normalt.

– Utstyret har ofte en mobilsender, slik at kortstripen kan kopieres og koden avleses hvor som helst i verden, sier Stavnsborg.

Tyvene lagrer data fra en mengde kort, hvilket kan skje i løpet av få timer. Nye kort produseres. Så tar de ut så mye penger som mulig på kortest mulig tid.

– De vet at kortene blir sperret så snart banken eller politiet klarer å spore misbruket tilbake til den aktuelle butikken, sier Stavnsborg, som tidligere jobbet i politiet.

Denne type svindel er ikke mulig med bankkort med chip. Men det er fortsatt mange kort uten chip i omløp.

Kikkert på kafé

Den gamle metoden, å titte over skulderen, er fortsatt i bruk. Svindlerne er utspekulerte.

– De står ved handlevognene i butikken. Der tar folk frem lommeboka for å legge en mynt i vogna. De observerer hvor man legger lommeboka. Da blir det mye lettere å rappe den, forklarer Stavnsborg.

Oslo S og kjøpesenteret Oslo City er blant de mest utsatte stedene for pin-kodetyveri.

– På Oslo S ligger det en kafé i 2. etasje, med fritt innsyn til billettautomatene. Her satt tyvene med kikkert og observerte inntastingen. Så ringte de sine medsammensvorne som stjal kortene, forteller Stavnsborg.

Problemet ble så stort at det nå er hengt opp en skjerm ved kaféen, slik at det ikke lenger er fri sikt til automatene. Stavnsborg innrømmer at politiet har en vanskelig jobb.

– Tyvene er gjerne i Norge noen få dager. Så drar de hjem med masse penger. Da blir det lett å rekruttere nye folk, helst noen med nordisk utseende.

Skimmingutstyr forbudt

Mange vil huske saken der innehaveren av en Joker-butikk på St. Hanshaugen i Oslo selv hadde montert skimmingutstyr i butikken. I løpet av en måned klarte han å kopiere over 3500 bankkort.

En bensinstasjon opplevde at en kunde ubemerket ble værende inne i lokalet etter stengetid. Om natten hadde han montert skimmingutstyr på kortterminalen. Han gjemte seg på stasjonen hele natten og spaserte ut neste morgen.

I fjor fastslo som kjent Høyesterett at det ikke er forbudt i henhold til norsk lov å være i besittelse av skimmingutstyr. Flere østeuropeere som var domfelt for dette, ble umiddelbart løslatt.

Nå har politikerne tatt affære. Bare to måneder etter høyesterettsdommen vedtok Stortinget en lov som forbyr besittelse av denne type utstyr.

Butikkene har lært

Pegasus og deres kunder anmelder alltid slike forhold. Men Stavnsborg er svært misfornøyd med responsen.

– Politiet har ikke tid til å prioritere denne type saker. For et par år siden ble det etablert en egen gruppe for dette i Oslo, men den ble raskt overarbeidet. Det har vært så ille at politiet ikke engang svarer på våre henvendelser, sukker Stavnsborg.

Pegasus driver mye forebyggende arbeid. Stavnsborg kunne ønske seg vakthold både ved minibanker, kasser og handlevogner. Og streker på gulvet som neste kunde ikke får passere før kunden foran er ferdig med å betale.

Butikkene er blitt flinkere til å skjerme sine terminaler, men Stavnsborg er ikke like fornøyd med bankene.

– Minibankene har ofte helt åpne taster med digre tall. Det kan virke som bankene ikke synes tapet ved kortsvindel er så stort at de er villig til å iverksette tiltak, sier han.

Men på ett felt er bankene blitt mye flinkere:

– Hvis et kort brukes i Norge og i utlandet samme dag, er de svært raske til å reagere.

Du kan like gjerne venne deg til det med det samme: Samme når og hvor du betaler med kort, må du alltid skjerme inntastingen av koden. Du vet aldri hvem som ser eller filmer deg.