Her skremmer Zwart vannet av stjernen
- Harald og Jonathan Rhys Meyers likte at vi skvatt, sier Lily Collins.

(SIDE2): - Jeg er ikke uetisk. Men jeg er ikke redd for å få skuespillerne til å jobbe litt ekstra. Og det er godt med spontane reaksjoner, smiler regissør Harald Zwart.
Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå
Onsdag hadde «The Mortal Instruments - City of Bones» eller «Skyggejegerne - Demonenes by» på norsk amerikansk premiere. Filmen gikk rett til topps på besøkslisten og har ligget der siden. Det lover godt for fortsettelsen av Harald Zwarts filmatisering av Cassandra Clares umåtelige populære fantasyserie.

Under et døgn i Norge
- Veslemøy og jeg var på en bokmesse sammen med Cassandra Claire. Da vi ankom, så vi en kø som snodde seg rundt kvartalet. Vi lurte på hvem de køet for, men vi forsto jo det da vi kom inn i salen, sier Zwart til Side2. Fredag tok han, tradisjonen tro, Hollywood hjem til Hællæwood, eller Fredrikstad for den norske premieren.
- Det betyr mye for Harald, derfor sto vi opp klokka tre og tok flyet klokka seks, og så drar vi igjen seks i morgen tidlig, sier Jace Wayland, eller Jamie Campbell Bower, som han heter til Side2.
LES OGSÅ VÅRT HARALD ZWART-INTERVJU:
- Det er ikke noe glamorøst ved dette
«Demonenes by» er historien om hvordan Clary (Lily Collins) oppdager at hun ikke er et vanlig menneske, men en skyggejeger. En person som holder demonene i sjakk for oss andre vanlige dødelige. Under Zwarts effektive fortellerstil blir seerne introdusert for varulver, demoner og andre fantasyvesener på løpende og noen ganger skvettende vis. Publikum er dog ikke de eneste som Zwart utøvde sjokkeffekten på.
- Både Harald og Jonathan (Rhys Meyers) pleide å skremme oss. Jonathan kunne plutselig skrike ut ord uten forvarsel. Når jeg skvetter i filmen, er det fordi jeg virkelig gjorde det. Men det er jo en ekte reaksjon, så det er jo fantastisk, sier Lily Collins til Side2.
Den unge skuespilleren, som av mange omtales som det nye, store stilikonet, forteller også at Zwart hadde mer prosaiske spontane ideer, som at trollmannen Magnus Bane (Godfrey Gao), møter Clary i bare underbuksen.
Startet som journalist
- Han fikk beskjed om å ta av seg buksa, men så er da Godfrey også modell, så han var sikkert komfortabel med det, sier Collins, ikke uten glimt i øyet. Selv startet Collins som TV-journalist og har en grad i faget. Men det var skuespiller hun ville bli.
- Jeg har alltid visst at jeg ville bli skuespiller, jeg er utrolig opptatt av mennesker. Å være journalist var en annerledes opplevelse, og det gjør jo for eksempel at jeg skjønner den situasjonen du og jeg sitter i mye bedre, sier hun.
Som tenåring jobbet Collins også som modell og hun gikk på auditions. Hun fikk «nei» mange, mange ganger.

- Jeg lærte som 16-åring at jeg ikke er alles favoritt, og det er jo bra å ha med seg. Samtidig fikk jeg mye positive tilbakemeldinger da det ble klart at jeg skulle spille Clary, sier hun.
Det har vært fokusert mye på at Collins er datter av den enda mer berømte Phil. Men Lily, som flyttet med sin amerikanske mor Jill Tavelman til Los Angeles da hun var fem år, sier at rollen som Clary først og fremst tiltalte henne fordi den handler mye om et tett mor og datter-forhold, slik hun har til sin egen mor.
- Lov å være svak
- Clary kunne vært en hvilken som helst jente. Hun er tøff, men sårbar og forvirret, og hun er både sterk og svak. Hun viser at det er ok å være svak noen ganger, og det er et budskap jeg kan like, sier Lily Collins.
Collins har allerede fått merke fantrøkket, og også det å bli en mye mer internasjonalt kjent skuespiller. Blant annet ble hennes forhold til Jamie Campbell Bower mye omskrevet før filmen kom ut. Det skal nå være over, men de to virker godt forlikte når vi møter dem i Oslo.
- Jeg låner Jamies genser...sånn, sier Collins og plasserer den så skjørtekanten ikke glir usømmelig langt opp.
- Stilig kjole, men veldig upraktisk, sier hun.
Når det gjelder sin nye rolle som superstjerne, sier hun at det bare er å fokusere på det positive - nemlig fansen.
- De er veldig gode støttespillere og veldig lidenskapelige. Jeg bryr seg meg ikke om hva motekritikere, bloggere og andre som jeg ikke vet hvem er, skriver.