Her møter du spøkelser
Det uler i trærne og skraper på vinduene. Sjekk disse norske grøssene.
Enten du tror på, gjerne vil tro på eller fnyser hånlig av den slags, kan nattlige besøk til steder der det påstås å spøke gi frydefulle grøss. Dessuten kan det pirre interessen for fortidens drama.
Munken i Nidarosdomen
Etter en gudstjeneste i Nidarosdomen januar 1924 hevdet bispinne Marie Gleditsch å ha sett en skikkelse – med munkekappe, lysende øyne og en blodig stripe over halsen – passere rett gjennom en av tilhørerne.
Munken skal også ha blitt observert mange ganger siden, og skapte blant annet stor avisdebatt i 1966, da filosofimagister Jon Medbøe sto fram med sin spøkelseshistorie. Han mente bestemt munken skal ha messet på middelaldersk korsang av komponisten Perotinus fra 1208. I kjølvannet av debatten ville André Bjerke og Harald Tusberg utforske mysteriet i et tv-program, men ble nektet adgang til domen.
Gjenferdet er blant annet skildret i Frid Ingulstads roman «Munken» (1991), og dukker dessuten opp i en episode av «Brødrene Dal og legenden om Atlant-is» (1994).
Om Norge har et nasjonalspøkelse må det være dette.
Les på Reiser & ferie:
EVENTYRLIGE NORDEN
6 TIMER I TRONDHEIM
I FILMENS RIKE – OSLO
15 SPENNENDE MUSEER
Jomfruen på Akershus festning
En hard vinter på 1370-tallet var det lite mat på Akershus festning. Så ille skal det ha vært at en av Dronning Margretes kammerjomfruer omkom av sult.
Den døde piken skal siden ha blitt observert i Margaretasalen på festningen. Hun skal komme skridende i en lang kappe, og når hun vender seg mot de levende i rommet har hun intet ansikt, bare en blank, oval flate. Hun går under navnet Mantelgeisten.
Ellers ble en spøkelseshund kalt Malcanisten i 1550 observert i mørkegangen under Jomfrutårnet, og etter at en soldat ble drept til hest i 1567 skal dødshesten ha blitt observert flere ganger under det samme tårnet. Det sies at den som ser hesten ikke vil leve året ut.
Del dine spøkelseshistorier med Reiser & ferie på FACEBOOK
Piken fra karpedammen i Larvik
En ung syerske ved Herregården i Larvik hadde en halv medaljong. Den andre halvdelen hadde broren, og de hadde lovet å sette smykket sammen når de møttes igjen, men piken døde før de rakk å gjenforenes.
Hun ble funnet druknet i Herregårdens karpedam. Antakelig var det en ulykke, hun likte å mate fiskene der. Folk sa gjenferdet hennes siden drev hvileløst rundt på Herregården, og at hun forsøkte å lokke barn ned i dammen.
Nærmere hundre år senere klarte en ung pike å sette medaljongdelene sammen igjen, og piken fra karpedammen skal ha funnet sin hvile
Historien er blant annet skildret i boka «Comtesse Juliane Sophie» (2004) av Liz Bente Dæhli.
Den grå dame i Stavern
For snart 300 år siden skal tjenestepiken Elise (18) ha blitt forført og besvangret av Peter Wessel (1690-1720), som siden ble mer kjent under adelsnavnet Tordenskjold.
Sjøhelten sviktet den stakkars piken, som så druknet seg i brønnen på Citadelløya. Men Elise fant ingen hvile, og skal siden ha blitt observert som en slank, grå skikkelse på kystfortets voller. Om natten høres klagende rop «Peter! Peeeter!»
Selv om Elise er død, lever historien om henne i beste velgående. Hun er skildret blant annet i lystspillet «Klar til å vende» (1938) av Herman Wildenvey, barneboka «Toja og losen» (1958), teaterstykket «Den grå dame og Peter Wessel» (2002) og barnefilmen «Jakten på den grå dame» (2004).
Gjenferdet av Elise skal også ha skremt gjester i rom 216 på Hotel Wasillioff i Stavern, der hun en gang overnattet.
FLERE NORGESSAKERhos Reiser & ferie
Nazisten på Skaugum
En spøkelseshistorie av nyere dato er den om rikskommissær Josef Antonius Heinrich Terbovens romsteringer på det som i dag er kronprinsparets residens Skaugum gård i Asker.
Gardister, som naturlig nok ønsker å forbli anonyme, har fortalt til Se & Hør om merkelige lyder og spor i skogen, samt oppringninger fra den ytterste vaktposten når det ikke er noen der. Det kan selvsagt være mange som kunne ha grunn til å gå igjen her, men gardistene holder en knapp på nazistenes øverstkommanderende i Norge under krigen.
Terboven styrte sine styrker fra en bunker 200 meter fra hovedhuset på Skaugum, og i 1945 tok han 50 kilo dynamitt med seg i bunkeren og endte sine dager i et voldsomt smell 8. mai.
Slottet har ikke ønsket å kommentere spøkelseshistorien.
Bibliotekaren i Fredrikstad
Frøken Kaja Stabell var en myndig biblioteksjef, og flere decennier etter sin død har hun fremdeles en hånd med i laget på Fredrikstad bibliotek.
Ifølge dagens ansatte og brukere driver hun og flytter rundt på bøker, og flere har opplevd henne som en rask skygge, et vindpust eller uforklarlige lyder.
Har du sett et spøkelse? TIPS REISER & FERIE
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2010.