Her kan du høre ditt eget blod bruse

(BA.NO): Kroppen vår lager alltid lyder, men det er sjeldent vi hører dem. I det ekkofrie rommet på Haukeland kan du høre mye du garantert aldri har lagt merke til før.

– Det ekkofrie rommet bruker vi til å måle taleoppfatning i støy, til å kartlegge hvor følsom en person er for støy, forklarer ledende audiograf ved øre-nese-halsavdelingen på Haukeland, Peder Heggdal til Bergensavisen.

Kontroll på lyden

Sammen med seksjonsleder ved medisinsk-teknisk avdeling, Kjell Grøndahl, har han tatt med seg BA ned i kjelleren for å vise frem det meget spesielle rommet på omkring 50 kvadratmeter.

I et ekkofritt rom er det ingen lyd som reflekterer fra vegger, gulv eller tak. All lyd som lages i rommet, forsvinner inn i de spesielle veggene av isolasjon.

– Det er et helt dødt rom som gir oss god kontroll på hvordan lyden beveger seg, sier Heggdal.

Gummisåler

Rommet, som ble bygget i 1982 da sentralblokken var ny, står på gummisåler og er adskilt fra resten av bygget.

– Det er ikke i kontakt med resten av sykehuset slik at det ikke skal være noe støy fra for eksempel heissjakter som reflekterer i rommet. Det har dessuten egen ventilasjon, så sykehusets ventilasjon høres heller ikke her inne, forklarer Heggdal.

Rundt rommet er det omkring en meter brede mellomganger, både over, under og på sidene er det luft.

For å komme inn i rommet, må man gjennom to store jerndører, i tillegg til den siste døren som er dekket med en meter isolasjon.

– Og det vi står på, er Bergens dyreste trampoline, smiler Kjell Grøndahl og gynger på nettinggulvet.

Gulvet i rommet er nemlig laget av netting, slik at all lyd skal forsvinne ned i isolasjonen i gulvet og ikke reflektere slik et vanlig gulv gjør.

To-tre ganger i uken

Inne i rommet er det en pult med en forsterker og DVD-spiller, to stoler og en rekke høyttalere satt opp rundt den ene stolen.

– Pasienten sitter mellom høyttalerne mens vi spiller av en stemme på fronthøyttaleren. I de andre høyttalerne kommer det ulik bakgrunnsstøy, slik at vi kan måle hvor lett pasienten hører hovedlyden, forklarer Heggdal.

Testen er utarbeidet ved Høyskolen i Sør-Trøndelag og har vært i bruk i et par år.

– Den er veldig realistisk, og det er en stor fordel for oss å kunne bruke dette rommet til denne formen for undersøkelser. Den gir oss en unik kontroll på akustikken, sier Grøndahl.

Det er pasienter i rommet et par-tre ganger hver uke.

Aldri helt stille

Med en gang man kommer inn i det ekkofrie rommet, kjenner man at det er noe annerledes med lyden.

– Det føles nok litt inneklemt her, nesten som man får dotter i ørene. Det er en krevende testsituasjon for pasienten, og det kan være krevende å jobbe her over lengre tid, sier Heggdal.

Selv om rommet bare er på rundt 30 kvadratmeter utenom isolasjonen, kan det være vanskelig å høre hva en person sier dersom han står med ryggen til bare noen meter unna.

– Vi bruker noen minutter på å tilpasse oss rommet. Vi er så vant til at det alltid er lyd rundt oss. Selv når det er «helt stille», er det alltid noe lyd. Kanskje bortsett fra dersom man er helt alene i skogen, smiler Kjell Grøndahl.

– Det blir aldri helt stille i øret og hjernen, skyter Heggdal inn.

Helt fred og ro

Og nettopp ens egen puls, blodet som «bruser» gjennom kroppen, knirking fra ledd og andre umerkelige lyder kan man høre dersom man sitter lenge nok i sin egen stillhet i det ekkofrie rommet.

– Har man den minste antydning til øresus, hører man det godt her inne, sier Grøndahl.

Noen mobildekning finnes selvsagt ikke i rommet.

– Ja, jeg har nok gått inn her noen ganger for å få helt fred når det har vært nødvendig, smiler Grøndahl som har jobbet på Haukeland de siste 18 årene og dermed sett hørselsundersøkelsene endre seg kraftig gjennom to tiår.

– Tidligere testet vi høreapparat inne i dette rommet, da var pasienten alene, mens vi fulgte med via et kamera. Vanlige pip-tester brukes selvsagt ennå, men til å måle taleoppfatning gjennom støy, er dette rommet det absolutt beste, sier Grøndahl.

Les flere saker i Bergensavisen her.