Her går Taylor Swift baklengs

Baksiden av kjendis-medaljen eller bare rar?

Publisert

(SIDE2): Vi er vant til at kjendiser gjør litt merkelige ting nå og da, særlig for å unngå de velkjente (og fryktede) paparazziene. Men Taylor Swifts (25) oppførsel da hun forlot en bygning via garasjen i Los Angeles, er muligens blant de snodigste.

LES også: Trendy Taylor

Popdivaen gikk baklengs ut, godt hjulpet av en sikkerhetsvakt, før hun vel fremme ved bilen kastet seg rundt og inn i SUVens takknemlige skjul.

Enkelte mener Swift er forfengelig og har utviklet et alt for stort ego, men som The Independent påpeker – er dette bare medaljens bakside? For når man går til det skritt å gå baklengs for å unngå å bli tatt bilde av – er det kanskje minst like mye tegn på at man har fått privatlivet langt over grensen invadert.

Etter at skuespiller Kevin Bacon en vårdag i fjor kledde seg ut for ikke å bli gjenkjent og vandret gatene, fortalte han etterpå at han helt hadde glemt hvordan det var å ikke være kjent og bli gjenkjent.

LES mer: Fikk Taylor Swift på overraskende besøk

- Det var nesten urovekkende. Folk så liksom tvers gjennom meg og var ikke hyggelige. Jeg har vært kjent så lenge at jeg ikke klarer å forestille meg hvordan livet hadde vært uten berømmelsen, sa han og la til at han vanligvis får høre at fremmede elsker han og at han får gratis ting hele tiden.

- Det å være kjent er en god ting 99,9 prosent av tiden.

Men muligens er Swifts unormale måte å forlate en bygning på, et bilde på den resterende 0,01 prosenten.

PÅ GATA: Slik Taylor Swift pleier å bevege seg rundt i byen på.

Og 25-årigen har all grunn til å være forsiktig. Ikke bare med tanke på lite flatterende bilder tatt av paparazzier, men på grunn av reelle trusler. I fjor høst fortalte Swift at hun hadde økt antallet livvakter ettersom antallet trusler hadde økt.

- Det er på grunn av antallet menn vi har registrert som har møtt opp på døren min, hjemme hos min mor, truet med å drepe meg, kidnappe meg eller å gifte seg med meg, sa hun til Esquire.

- Det er en rar og trist del av livet mitt som jeg forsøker å ikke tenke så mye på. Jeg forsøker å se på det positive, for jeg har ikke lyst å være redd. Jeg har ikke lyst å være redd når jeg går på gata. Og når jeg har sikkerhetsvakter, så trenger jeg ikke være redd.