Her flyr norske Tom Erik

(SIDE3:) Side3 tok en prat med en av Norges, og verdens, beste basehoppere. Nå har han rundet over 1000 hopp.

- Ja, jeg tok en opptelling i går, så nå er det 1062. Så det begynner å bli litt, sier Tom Erik Heimen (37) og ler beskjedent.

Vi møter mannen bak de spektakulære hoppene på Vulkan i Oslo, i forbindelse med et pressetreff i regi av Berghaus.

Heimen snakker rolig, nesten sjenert, og det er vanskelig å forstå at han er en av Norges mest kjente ekstremsportutøvere. Han har kastet seg utfor de bratteste fjell, og er mannen bak det berømte flyby i NRK-programmet «Oppdrag Sognefjorden» i fjor, og har også vært delaktig da amerikanske 60 minutes fra CBS lagde «Birdmen» under Ekstremsportveko i 2009.

Hentet ned fra fjellet

Han har også deltatt i flere ulike TV-og filmproduksjoner. Når Side3 møter ham i hovedstaden, er det bare en drøy måned siden han ble hentet ned fra fjellet og brakt til sykehuset i Molde med luftambulanse.

Hendelsen skjedde da Heimen skulle ta en salto i lufta og fallskjermen løste seg ut. Han ble så sittende fast på en berghylle da vinden tok skjermen, men slapp unna med skrekken.

- Jeg er glad for at det gikk så bra som det gikk, er kommentaren fra Heimen.

Dette er ikke den første farlige episoden Heimen har vært utsatt for. I 2001 var han også nær ved å miste livet i en ulykke der skjermen ble utløst feil. Han overlevde uten større skader.

Tross dette, har 27-åringen nå lagt 1062 hopp bak seg. Han snakker om ekstremsporten på en sindig måte, og er mer opptatt av naturen enn kicket.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

En drøm

- Hvorfor begynte du med dette?

- Det var drømmen om å fly, den drømmen som vi mennesker har, sier han, og legger til:

- Det begynte med at jeg hadde en drøm tidlig om å hoppe fra Trollveggen, som de startet med på begynnelsen av 80-tallet, og drømmen bare vokste og vokste. Til slutt måtte jeg ta tak i den og gjennomføre den. Så da meldte jeg meg på fallskjermkurs, og tok de riktige stegene mot å komme seg på fjellet og å få hoppe. Det var det som lå bak.

- Hvordan vil du beskrive ditt første hopp?

- Det var egentlig en utrolig fin følelse. Det var en tung, lang og bratt tur opp, og mye snø. Da jeg kom opp var det tåke på toppen, og en trolsk stemning. Det var på Kalskråtind i Romsdal. Etter hvert lettet tåka. Jeg sjekket utstyret og alt var klart – så var det det en veldig spent følelse å kaste seg utfor. Når du henger i fallskjermen, og lander trygt, så er det mer en mestringsfølelse, og det hadde jeg ikke vært borti før. En drøm som endelig gikk i oppfyllelse, det var som om det var i går!

-Hvorfor driver du med dette ennå?

- Det er ufattelig flotte fjellturer, også handler det om vennskap, og gleden av og følelsen av å fly ned fjellsiden er utrolig flott. I størst grad er det naturopplevelsene, og enkelheten ved å dra ut på tur, og springe opp på fjellet. Jeg bruker det som trening også.

- Ja, hvordan trener en basehopper?

- Jeg springer mellom 80 og 150.000 høydemeter opp på fjellet i løpet av sommersesongen, det er en måte å holde meg i form på. Og jeg sykler, jogger, klatrer, og gjør alle tingene man skal gjøre. Jeg er til og med på spinning til tider.

Ressurssterke folk

- Hva tenker du om kritikken som basehoppere får?

- Kritikken har vært veldig krass tidligere, det har snudd mye de siste årene. Jeg er vel en av dem som har stått imot og tatt kritikk, og prøvd å få basehopping til noe mer stuerent, og det viser seg jo at jeg har oppnådd mye. På lørdagen hoppet vi for kronprinsfamilien i Romsdalen. Rauma kommune brukte basehopping som ett av sine største reklameinnslag. Jeg vet ikke om det er bra om det blir stuerent, men jeg er stolt av det jeg holder på med. Man skal være stolt av det en driver med, og det er jeg. De fleste som driver med hopping er voksne og erfarne folk som har familie og gode jobber. Kommer du til Oslo ser du mange folk som går på gata og har det tungt. Du må ha såpass mye innsikt og både kjenne deg selv og kunne alt om utstyr. Det krever mye å drive med dette. Det har vært ufortjent mye tyn på basehoppere før, men det er veldig ressurssterke folk som driver med dette.

- Hvordan er basehoppermiljøet i Norge?

- Du har alt fra professorer til baransatte, mye forskjellig efolk, men mye drivkraftige folk. Leger, kirurger, og selgere som meg selv.

- Du nevnte at du ikke får adrenalin - hva mener du?

- Mange tror kanskje at man gjør dette for adrenalinopplevelsen, men det viser seg at du får sterke naturopplevelser. Adrenalrushet pumper, så det er helt klart en faktor for at man driver med dette. Men enkelte ganger er det bare rett og slett en herlig følelse, og du føler mestring.