Her får Sten (38) nytt syn
- Allerede i morgen oppfyller han kravene til å kjøre bil uten briller, sier øyekirurg.
(SIDE2:) - Jeg har alltid vært nærsynt, og har brukt linser hele livet. Det har fungert bra, men nå merker jeg at jeg ikke kan ha dem like lenge på. Det er problematisk, spesielt siden jeg er øyelege selv, sier Sten Ræder (38).
Stadig flere nordmenn tyr til laseroperasjon for å bli kvitt brillene. Men hva foregår egentlig på operasjonsbordet? Vi fikk være med da Sten la seg under laseren.
- Jeg tenkte at nå som jeg har kommet halvveis i livet, og med den teknologien vi har i dag, så er det absolutt verdt sjansen å operere. Jeg kjenner jo til prosedyren også. Målet er selvsagt å bli kvitt brillene helt.
Vil ikke bruke briller
Vi møter Sten hos Synslaser i Oslo, hvor han skal gjennom behandlingen som kalles «ReLEx SMILE øyelaser». Operasjonen tar cirka fem minutter på hvert øye, og selve laserbehandlingen tar kun 30 sekunder. Metoden kan korrigere nærsynthet inntil – 10. Langsynthet kan ennå ikke korrigeres med denne laserbehandlingen.
- Det har skjedd mye de 25 årene hvor det har funnet laserkorreksjon av synsfeil. I dag er det utviklet en femtosekundlaser som kan skjære tredimensjonalt inne i den cirka 0,5 mm tykke hornhinnen med mikrometers nøyaktighet, og synsfeilen korrigeres når det lille vevsstykket fjernes, sier øyekirurg Sven Asp.
Han forteller at den såkalte SMILE-metoden endrer hornhinnens form og dermed korrigerer synsfeil.
- Det nytter ikke å bare fjerne noe på hornhinnens overflate. Hvis du får en finger i øyet, så vet du at det gjør vondt. Men neste dag er det leget igjen. Så det er klart at det ikke nytter å bare bruke laser på overflaten, man må komme ned i de dypere lagene, forklarer Asp.
Skjærer i hornhinnen
Den vanligste metoden som brukes i dag er Lasik. Dette er et kirurgisk inngrep for å korrigere synsfeil. Inngrepet utføres ved hjelp av en laser som delvis fjerner et tynt lag fra hornhinnen. Deretter formes hornhinnen med en fordampningslaser og laget legges tilbake.
Dette inngrepet kan svekke hornhinnen, mener Asp, og det er en risiko for at laget kan løsne.
- Derfor har man utviklet en metode som gir alle de positive fordelene ved Lasik, men uten den «flappen». Ved SMILE-metoden dannes det ingen «flapp», og det utskårede vevet fjernes gjennom en åpning i hornhinnen på kun 2 mm. Sten her har minus fem, så vi skal fjerne det lille stykket, sier kirurgen og legger til:
- Man kan sammenligne det med en kneoperasjon. I gamledager da man opererte kneet åpnet man det helt opp , i dag lages det ved artoskopi kun to små hull, når man går inn og opererer det.
Øyekrirurgen mener at Sten allerede dagen etter operasjonen oppfyller kravene til å kjøre bil.
- Hvis han løfter brillene i dag, kan han ikke se noe som helst på avstand, han kan langt fra kjøre bil uten briller på. Stabiliteten av synet kommer først etter noen uker. I starten vil man oppleve at synet er noe ustabilt foran dataen, jo yngre man er jo raskere går det før synet er helt bra.
Bør vurdere risikoen
Nettavisen skrev for kort tid siden om Norsk pasientskadeerstatning som har mottatt 65 klager på laserkorrigering av nærsynthet eller langsynthet i privat helsetjeneste siden 2009. I 45 av sakene ble det gitt avslag, de 20 andre fikk medhold i sin klage.
Bente Haughom, leder i Norsk oftalmologisk forening (Øyelegeforeningen), påpeker at folk bør tenke over risikoen på forhånd før de velger å utføre en laseroperasjon.
- Ved alle typer kirurgi er det en liten risiko for at noe uforutsett skjer. Laseroperasjoner er blant de vanligste operasjonene og de aller fleste går det veldig bra med. Etter en operasjon er de vanligste bivirkningene tørre eller irriterte øyne, mer lysømfintlige øyne og noe nattsynproblemer. Dette går som regel over etter en stund, men det er svært viktig å gi god informasjon på forhånd. Det finnes også andre komplikasjoner etter laserkirurgi, men disse er heldigvis sjeldne.
Avviser 1 av 20
Asp opplyser at de har grundige forundersøkelser med sine pasienter. I tillegg opererer de ikke personer under 18 år.
- Aldersgrense er 18 år, det er fordi synet utvikler seg gjennom tenårene. Blir man nærsyn, starter det gjerne i tenårene og utvikler seg. I slutten av 20-årene har synet ofte stabilisert seg. Vi vil gjerne behandle folk som er stabile.
I en forundersøkelse sjekkes det blant annet at hornhinnens tykkelse er god nok til at den kan korrigeres. Kirurgen mener også det er viktig at forventningene er satt på forhånd. De fleste ønsker å bli linse-og brillefri, men han påpeker at det i noen tilfeller er urealistisk hvis en person er eldre enn 45 år. Når man er litt opp i årene, forandrer synet seg, og man må ofte bruke noe etterpå likevel, selv om synet er blitt bedre.
- Jeg vil si at det cirka er en av 20 som ikke opereres, med tanke på tykkelsen og formen på hornhinnen. De har for tynn hornhinne med tanke på hva som kan korrigeres.