Her er språkfeilene som irriterer oss mest
Leserne har latt seg engasjere av vår artikkel om språkfeil. Her er deres tips.
(SIDE2): Tidligere i uka skrev vi om 15 vanlige språkfeil.
Saken har engasjert våre lesere, og det har kommet over 200 kommentarer i saken, samt flere mailer.
Her har vi plukket ut noen av språkfeilene leserne irriterer seg mest over:
Silikon eller Silisium
«Det norske ordet Silikon = Silicone på engelsk (og er en plastmasse som brukes til fuging, liming, tetting, o.s.v.)
Det engelske ordet Silicon = Silisium på norsk (og er et grunnstoff)
Silicon Valley er med andre ord hverken en dal laget av plast eller et sted der del lages mye plast.»
Om bord
I artikkelen skrev vi at «om bord» skal skrives i to ord. Det er ikke alle enige i. En leser skriver:
«Mulig det er lov, men det er også "ombord". I hvert fall finnes "ombord" som oppslagsord i Kunnskapsforlagets blå ordbøker Norsk-Engelsk.»
Ifølge Korrekturavdelingen skal man for øvrig si «om bord», men man kan si «ombordstigning».
Forfordele
Flere lesere trekker frem ordet «forfordele».
«Noen som har blitt forfordelt? Har du da fått mer eller mindre enn du skal ha? Feil bruk har blitt så utbredt at begge betydningene nå er tatt inn i ordboken. Det er mildt sagt problematisk at et ord kan ha stikk motsatt betydning.
Forfordele betyr egentlig å gi for lite.»
Altfor eller alt for?
«Jeg gjør alt for deg, og du gjør altfor lite for meg.»
Ti ganger mindre
En matematiker irriterer seg over at mange sier «ti ganger mindre».
«Ordet "mindre" er her totalt meningsløst. (...) Hvis noe er mindre, så kan man f.eks. si "en tiendel". Eller man kan vri på setningen slik at det blir riktig. "5 er 10 ganger mindre enn 50" er tull! "50 er 10 ganger mer enn 5" er riktig, eller "5 er en tidel av 50".»
«Utrykket "dobbelt så lite" burde vært med her,» skriver en annen.
Krokodilletårer
«Folk bruker det ordet nesten alltid feil. Det betyr altså å late som man gråter for å oppnå noe til egen vinning. Men mange innbiller seg at det betyr å gråte mye (store tårer). Dette stammer også fra en fabel. Jeg husker jeg skvatt da jeg hørte en kvinnelig langrennsløper uttalte på TV at hun gråt krokodilletårer over russisk doping. Jeg lurer fortsatt på hva hun mente. Høres ut som hun har tvilsomme holdninger.»
Hvor mange prosent?
«Folk må slutte å si at de gir 120 % eller et annet tall over 100 %. Du kan kun gi maks 100 %, så hvis du mener du gir 120% så ga du kanskje 80 %?»
Et eller ett?
«En, ei og et er ubestemt artikkel. Én, ei og ett er tallord og angir antall.»
Og så eller også?
«"Og så" og "også" har to vidt forskjellige betydninger og kan ikke brukes om hverandre,» skriver en leser.
«Og så kom hun, og hun hadde også på seg rød kjole.»
Særskriving
Mange irriterer seg over folk som deler opp sammensatte ord. Men nesten like mange irriterer seg over folk som sier at det er «orddelingsfeil»:
«Å feilaktig dele opp en sammensatt ord til to (som "gramatikk råd") er en særskrivingsfeil (a.k.a. "særskriving av sammensatte ord"), ikke en orddelingsfeil. Orddeling har med bindestrek å gjøre.»
Han eller ham?
En leser er usikker på korrekt bruk av «han» og «ham», og får et par lure tips:
«Jeg bruker ofte å tenke på engelsk for å finne ut om det skal være han eller ham. Det er lett å høre at det skal være "I like him" og ikke "I like he", og dermed er ham det riktige. Men jeg vet ikke om det alltid blir riktig å tenke på engelsk..?»
«Ved "han" og "ham" kan man prøve å sette inn "hun" og "henne" i stedet, så vil man fort se hva som er riktig.»
De eller dem?
«Forøvrig har en feil blitt vanlig blant folk flest. Man gjør lenger ikke forskjell på de og dem. Nå brukes det bare «de» der «dem» burde ha vært brukt.»
Kvantesprang
I artikkelen skrev vi at den «dagligdagse» bruken av begrepet «kvantesprang» er misforstått. Mange lesere trekker fram at man kan bruke begrepet på riktig måte hvis man snakker om en stor endring framfor et fysisk sprang:
«Jeg tror ikke man tenker på fysisk avstand, men derimot en vesentlig endring i tilstand,» skriver en leser.
Du kan med andre ord snakke om «kvantesprang» hvis det er snakk om store og relativt brå forandringer («Et kvantesprang for kreftforskningen»), men ikke hvis det bare er snakk om et fysisk sprang («Fotballaget gjorde et kvantesprang på tabellen»).
Ovenfor eller overfor?
En leser trekker fram «ovenfor» og «overfor», som er to ord mange blander sammen. «De satt overfor hverandre i huset ovenfor sjøen.»
Mange eller masse?
«Journalister både skriver og sier "masse biler", "masse mennesker her i dag!" etc. Det høres helt idiotisk ut!»
Du eller deg?
«"Du" i stedet for "deg", for eksempel sier/skriver flere "samme som du"...»
Ennå eller enda?
«Jeg har ENNÅ ikke funnet ham, ENDA han forsvant for lenge siden.»
Noe å bekymre seg for?
«Det verste jeg hører er "bekymringsverdig" Det heter faktisk bekymringsfullt og beundringsverdig!»
Utelukket
«Utelukket betyr ikke bare, men at man ser bort fra en forklaring.»