Her er NASAs nye X-fly

USA lanserte sitt første eksperimentelle fly, X-1 i 1946. Det var det første flyet i verden som brøyt lydmuren, og siden har de såkalte x-flyene stått for en rekke verdensrekorder.

X-15 fra 1959 har fremdeles rekorden som det raskeste bemannede flyet i verden mens det kanskje i overkant eksperimentelle Rockwell X-30 skulle frakte turister ut i rommet.

X-35 kjenner vi i dag som jagerflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II, gjerne kalt Joint Strike Fighter (JSF).

I juni 2012 offentliggjorde romfartsorganisasjonen NASA og Det amerikanske luftforsvarets forskningslaboratorium (AFRL) det 56. x-flyet i rekken, X-56A MUTT.

MUTT står for «Multi-Use Technology Testbed». Flyet skal ifølge NASA brukes til å teste en ny generasjon lettvektsfly med fleksible vinger.

- Fleksible vinger og flyskrog kan gi en betydelig vektreduksjon, sier prosjektleder Gary Martin i NASA.

Men det er et problem.

I motsetning til de korte og stive vingene vi ser på dagens fly, er lange og tynne vinger som på X-56 følsomme for uønsket vibrasjon, såkalt «flutter». Vibrasjonen kommer av trykket fra luften som flyr over vingen. Også kastevinder og turbulens kan utsette vingene for stor påkjenning.

- For å sørge for at flyskroget holder, er vi nødt til minske påkjenningen fra vindkast og dempe uønsket vibrasjon. Dette er to kjerneteknologier som NASA ønsker å forbedre, sier Martin.

Ved hjelp av MUTT skal ingeniørene få teste teknologien i praksis ved å justere programvaren i flyets styresystem.

X-56 er utviklet for å fly i lave hastigheter, men forskningsflyet skal også gi viktig testresultat i forhold overlydsflyet NASA X-54 utvikler i samarbeid med Boeing, Lockheed Martin og Gulfstream - omtalt som «Concordens sønn».

Vibrasjoner og turbulens er utfordringer også X-54 står overfor og testresultatene fra X-56 vil være med på å designe det kommende superflyet.

Kilde: NASA