Her er huset som adlyder hver minste ordre

(RB.no): På utsiden ser det ut som et hvilket som helst annet hus i Lillestrøm. Men når vi nærmer oss døra, blir vi snappet opp av en bevegelsessensor og et kamera. Gaute Espelands dør er låst med fingeravtrykkleser.

Mens vi står der i snøværet, ser vi at trammen foran døra er helt tørr. Der er det nemlig montert en varmekabel som er programmert til å slå seg på når det blir kuldegrader, slik at isen ikke skal feste seg.

Idet vi ringer på, sender datasentralen i kjelleren først en tekstmelding til Gaute, som selvfølgelig har hevet seg på smartklokkebølgen for lengst, og han ser beskjeden på håndleddet. Deretter mottar han en e-post med bilde av gjesten som han ser på telefonen. Han slipper oss inn.

Gaute Espelands hjem er et «smarthus». Med såkalt hjemmeautomasjon er huset utrustet med nok teknologi til å kunne styre seg selv mer effektivt, og eieren blir fritatt for manuelle arbeidsoppgaver – som fysisk å trykke på lysbrytere.

Bevegelsessensorer, temperaturmålere og trådløse mottakere i stikkontakten er blant virkemidlene som kobles opp til en felles datasentral i kjelleren i huset i Lillestrøm. Gaute styrer funksjonene i huset sitt fra mobiltelefonen eller et av de mange nettbrettene han har montert rundt omkring. Ved å trykke på skjermen kan han kontrollere alt fra lys og temperatur til garasjeporten og rullegardinene.

Og uansett hvor han befinner seg i verden, har han full oversikt over boligen.

– Da vi var på vei til Miami, hadde de trådløst nett på flyet. Da kunne jeg gå inn på telefonen og slå på lyset i garasjen for å se om alt var i orden. Det var gjevt, sier han.

– Kom her, la meg vise deg noe, sier 54-åringen og fører oss inn til spisebordet ved kjøkkenet.

Han har en svær flatskjerm på veggen og tastatur og mus på bordet ved siden av fruktfatet og pepperbøssa.

– Jeg har dette systemet på hytta i Danmark også, sier han.

Han slår på skjermen, og det dukker opp et panel med bilder fra fem forskjellige overvåkningskameraer. I tillegg til å vise de forskjellige rommene på direkten viser systemet også temperaturen i hvert av dem, i tillegg til i hvilken styrkegrad og retning vinden blåser utenfor.

– Kan du zoome inn med kameraene?

– Jada. Med det utvendige kameraet er det faktisk så kraftig zoom at du kan se hvor mye snø som har kommet siden sist, sier han.

Gaute zoomer inn på den helt vanlige hagen. Et ganske kjedelig motiv med et par busker og noe snø. Men det hele blir plutselig mer spennende når Gaute zoomer så langt inn at vi kan telle individuelle gresstrå som stikker opp av snøen.

Gautes smarthus-historie startet med at han ønsket å fikse et lite, praktisk problem.

– Jeg ville hindre å bli blendet av lyset når jeg skulle opp og tisse om natta. Derfor programmerte jeg huset til kun å slå på svakt lys når sensorene plukker opp bevegelser mens huset står i nattmodus, sier Gaute.

Visuelle grensesnitt har vært en av interessene hans hele hans voksne liv. Og det er viktig at det har høy «WAF» («Wife Acceptance Factor»). Spesielt når de trykkfølsomme skjermene finnes både i kjøkkenet, i stua, ved utgangsdøra og til og med over hodeputa på senga, som han deler med kona Maria. Herfra kan Gaute styre huset fra det øyeblikket han åpner øynene om morgenen.

Selv har han mistet tellingen på nøyaktig hvor mange forskjellige sensorer og styringsenheter han har installert. Men han understreker at det er 12 høyttalere i huset, og at man kan høre på musikk samme hvor man er. Soverommet er programmert til å spille Edvard Griegs «Morgenstemning» som vekkerklokke. Men fremdeles er ikke morgenen perfekt.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gaute viser oss en fem meter lang slynge med LED-lys som ligger på gulvet. Den styrer han trådløst med nettbrettet sitt. Han avslører planen sin:

– Jeg har lyst til å simulere min egen soloppgang og har tenkt å montere denne rundt senga. Deretter skal jeg programmere den til gradvis å slå på et rødt lys om morgenen, et lys som øker i intensitet før vekkerklokka starter.

I tre uker har Gaute testet slynga under senga. Lyset viser seg ikke å være sterkt nok til å imitere sollyset, og verken Gaute eller Maria våkner av det.

– Kan du ikke bare kjøpe en ferdig oppvåkningslampe?

– Det er nok ikke aktuelt for meg. Jeg må kunne programmere det selv, sier Gaute.

For det er programmerer han er. Han har vært produksjonssjef i spillselskapet Funcom og ledet utviklingen av anerkjente spill som «Den lengste reisen» og «Anarchy Online».

Da «Anarchy Online» ble lansert i 2001, bygde Gaute samtidig ut huset fra 1928 i Lillestrøm, med hjelp fra den lokale arkitekten Dorte Landmark. Allerede da tilrettela han for flere IT-løsninger, med hensikt å kunne datastyre huset i framtiden. På denne tiden oppsto Smarthusforum, med Arnfinn Nyseth fra Lillestrøm som styreleder.

– Målet med organisasjonen var at smarthus-fenomenet skulle ta av, sier Nyseth.

– Vi var 20–30 folk fra firmaer som var store aktører på området på den tiden, og vi møttes med jevne mellomrom for fremme smarthus-konseptet. Vi så et potensial i å gjøre livet enklere for brukerne, og at teknologien kunne sørge for at eldre kunne bli boende hjemme lenger. I tillegg var det underholdningsaspektet; hjemmet skulle også være et multimediasenter.

Men fenomenet tok aldri av, grunnet mangel på ildsjeler som kunne drive det videre, ifølge Nyseth. Rundt 2007 gikk Smarthusforum i oppløsning. Det var ikke før to år etterpå at Gaute for alvor kunne plukke opp interessen.

– Jeg hadde nok ikke den tekniske kompetansen eller økonomien til å få det til i 2001, sier Gaute.

Lanseringen av «Anarchy Online» gikk så dårlig at Funcom permitterte hver tredje mann på avdelingen, ifølge Gaute. Da takket han for seg og begynte i sin nåværende jobb, som IT-sjef i eiendomsselskapet Fredensborg AS.

– Det var først da Clas Ohlson begynte å selge mye av dette utstyret billig i senere år, at snøballen begynte å rulle og jeg kunne få til mye av det jeg hadde planlagt.

Fritiden går nå med til å utvikle grensesnitt og brukeropplevelser til huset, med utgangspunkt i den amerikanske programvaren Homeseer. I andre etasje sitter Gaute ofte foran sin trippelskjerm. Det står metervis med gamle PC-spill i hylla på veggen.

Herfra lager Gaute nye kommandoer og funksjoner til huset. Andre smarthus-entusiaster verden over får disse gratis, til bruk i sine hus. Gaute kommuniserer med en håndfull norske likesinnede på forumet Diskusjon.no, og på noen utenlandske fora.

– Dette er et miljø der folk hjelper hverandre og deler ut kompetanse gratis. Vi tror dette er noe alle hus vil utstyres med etter hvert. Men en hobby må noen ganger få lov til å være en hobby; jeg gjør dette fordi jeg synes det er gøy, ikke fordi jeg må tjene penger. Det gir meg frihet til å teste forskjellige løsninger uten å tape på det.

– Må man være dataekspert for å få et lignende hus som deg?

– De som driver med dette, er stort sett datafolk med en spesiell interesse. De fleste av oss er programmerere. Jeg må innrømme at de systemene vi bruker, må du ha veldig høy kompetanse for å bruke hjemme. Og det er ingen du kan ringe for hjelp når du får problemer.

– Er det noe du ikke har i huset?

– Ja. En venn av meg har installert en vibrasjonssensor på vaskemaskinen sin. Den sier ifra når tøyet er rent. Men det ser jeg ikke så stort behov for her hjemme.

– Sparer du penger på strømutgifter?

– Jeg har ikke regnet på det, men strømregningene har gått jevnt og trutt nedover siden vi begynte med dette systemet i 2009. Samtidig har jeg nok brukt mye mer penger på å bygge det ut enn det jeg har spart. Det handler mest om moroa. Selv om intelligent styring av varme og lys utvilsomt vil senke forbruket til enhver.

– Er huset ditt smart?

– Som programmerer har jeg ikke noe respekt for data som intelligent. Huset skal gjøre slik jeg vil at det skal gjøre.

Selv om Gaute ikke vil anerkjenne huset som intelligent, er han likevel villig til å snakke med det. Mens vi sitter der i andre etasje, spiller han inn nye kommandoer på dataen. Blant annet kan han nå åpne flere rullegardiner, skru av og på lys og styre tv-en i huset med stemmestyring.

Stemmestyring av teknologi tok seg for alvor opp da Apple lanserte talesystemet Siri på sine telefoner i 2011. Det er også en stund siden Microsoft introduserte sin egen Anna-stemme, men ingen av dem er i dag tilgjengelig på norsk.

– Jeg skulle ønske Språkrådet kunne bevilge penger til å gjøre disse stemmene tilgjengelig på norsk. Det handler om at vi må henge med i teknologiens utvikling med språket vårt, og da må staten bidra.

Til det svarer huset ingenting.