Her er Ferraris nye banebrytende vidunder

Ferraris superbegrensede flaggskipbiler har på mange måter vært selve standarden for fremtidens bilutvikling.

Det begynte på mange måter med Ferrari 288 GTO i 1984, som var en bil som mer eller mindre utelukkende ble laget for å gi Ferrari en unnskyldning til å stille bil i Gruppe B på midten av 80-tallet, men ble mer rendyrket da Ferrari F40 dukket opp i 1987.

F40 var egentlig en bil som ble utviklet av samme grunn, som en videreutvikling av 288 GTO, men fordi racingserien ble lagt ned, ble det i stedet en supersportsbil for veien. Bilen blir av mange ansett som nærmest den ultimate sportsbilen, det er fantastisk vakkert design og kjøreegenskaper som skal ha vært svært begeistrende.

I 1995 kom oppfølgeren, som fikk navnet F50 i forbindelse med Ferraris 50-årsjubileum, som på mange måter var en gedigen flopp. Ferraris tanke var at det skulle være en Formel 1-bil for veien, og resultatet ble en ganske så utiltrekkende bil med kjøreegenskaper som ikke fungerte verken på veien eller på banen.

Satt standarden

I 2002 gjorde derimot Ferrari alt riktig da de lanserte etterfølgeren Ferrari Enzo, også feilaktig omtalt som F60. Bilen var en av de aller første bilene som ble bygget i karbonfiber, og satt utviklingstrenden for superbiler frem til nå. Bilen var så ettertraktet, i sine 349 eksemplarer, at du bare fikk kjøpe bilen om Ferrari inviterte deg til å betale rundt en halv million euro.

Og nå er endelig tiden kommer til oppfølgeren, bilen som er ventet å sette standarden for superbilutvikling det neste tiåret: LaFerrari.

Les også: Denne SUV-en er ikke som alle andre

Og mens der Enzo satt standarden på materialbruk, skal den nye superbilen sette standarden på teknologi. Bilen er utstyrt med den obligatoriske og nyutviklede selvpustende 6,2-liters V12-motoren, men den har også to elmotor, og er dermed en hybrid.

Utrolig ytelse

Selve V12-motoren yter 789 hestekrefter ved 9250 RPM, mens elmotoren yter ytterligere 161 hestekrefter - noe som gir bilen totalt 950 hestekrefter! Dreiemomentet skal være på utrolige 900 Nm ved 6750 RPM.

Systemet har fått navnet HY-KERS (Hybrid Kinetic Energy Recovery System), og er laget primært for å få opp effekten på bilen når det trengs som mest - samtidig som Ferrari hevder drivstofforbruket reduseres med rundt 40 prosent. Dette er altså ikke et hybridsystem for de som skal kjøre helt stille gjennom nabolaget på natten.

CO2-utslippet er forøvrig 330 gram.

Dette høres naturligvis veldig tungt ut, særlig siden det trenger batterier for å fungere skikkelig, men Ferrari har kompensert for dette ved å bruke enda mer og bedre karbonfibermaterialer. Nøyaktig vekt er derimot ikke bekreftet ennå.

De 120 li-ion battericellene, som veier 60 kilo, lades forøvrig både av motoren og gjennom å utnytte bremseenergi.

Svært rask

Ifølge Ferrari er bilen selvsagt basert på erfaring fra Formel 1-verdenen, og bilen skal ha blitt stivet opp betydelig, noe en har fått til ved svært aktiv bruk av fire nye typer høystryke karbonfiber som er håndlaget. Bilen er både lavere og kortere enn forgjengere for både optimalt tyngdepunkt og lav luftmotstand.

0-100 går unna på under 3 sekuner, 0-200 går unna på under 7 sekunder, og ifølge Ferrari er bilen fem sekunder raskere rundt Ferraris testbane enn sin forgjenger. På en bane som kjøres på 1 minutt og 20 sekunder, er det veldig mye.

Interiøfret er for de som skulle være i tvil, svært spartansk. Vektfordelingen er forøvrig 41/59.

Bilen vil kun bli produsert i 499 eksemplarer. Pris er ikke kjent, men én million euro er tallet på ryktebørsen.