Her er årets beste skiver
Vi har kåret årets beste albumutgivelser i 2010.
(SIDE2): Da Side2s anmeldere satte seg ned for å finne årets beste skiver, viste det seg fort at de utvalgte skivene spenner over et vidt spekter av sjangere. Det burde jo love godt for at den endelige lista faktisk er representativ.
I strupen
Men like raskt ble det tydelig at det peker seg ut enkelte plater som flere av oss mener fortjener heder og ære, og blant dem er det spesielt et band som får skryt. Rogalandsbølgen har gjort sitt for å griseknuse både lenger vest og i øst, og har etablert seg som premissleverandør, særlig når det kommer til de hardeste musikkstilene.
Og blant dem troner så desidert helt øverst og ruvende alene, Kvelertak.
- Vi hadde ikke trodd skiva skulle få så gode anmeldelser eller at vi skulle få så mye oppmerksomhet. Men vi visste det ble en bra skive da vi lagde den, sier en overrasket og fornøyd vokalist Erlend Hjelvik til Side2.
Hele intervjuet med Kvelertak-vokalisten kan du lese i morgen!
Norskofile
Stavangergutta er langt fra det eneste norske bidraget som har endt på lista vår. Ei heller de eneste som synger på norsk. Søskenflokken Narum har igjen levert et strålende album, mens det var klart allerede i mars at Susanne Sundfør kom til å endre på topplista. Da slapp hun The Brothel - albumet som kniver om å være et av årets beste norske, sammen med nevnte Kvelertak.
Ellers på lista har vi det som av mange regens som årets beste rapalbum, årets beste metal, årets beste sommerskive og årets beste svenske. Sjekk ut hele lista like under utropstegnet!
Hva du måtte synes er det for sent å ta hensyn til - men du er hjertelig velkommen til å si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.
Kvelertak - Kvelertak
Hardrock på norsk har nesten ikke vært stiligere. Se dem live og vips så blir platen enda bedre. Balletak.
Les Side2s intervju med vokalist Erlend i forbindelse med plateslipp her!
Susanne Sundfør – The Brothel
Få kan matche Susanne når det gjelder perfekt musikk både til store og små anledninger. Med The Brothel innfrir Sundfør så til de grader, at man i enkelte partier av plata mister pusten. Årets beste norske?
Les hva Susanne synes om det perverse.
Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Skrullete comeback hvor Kanye parkerer hele hip-hop-verden med selvsikkert, småsær og usedvanlig «ekte» musikk som alltid er 100% inkluderende. Han har aldri vært bedre.
Enslaved – Axioma Ethica Odini
Årets beste metalskive og en mastadont av et album. Slår så hardt at du knapt får pusten tilbake, men klarer samtidig å levere melodier andre metalband drømmer om.
Intervju med Grutle og Ivar: - Jeg håper jeg står på scenen når jeg er 80 år, rød i trynet, tynn i håret og bitter.
Robyn - PT 1, 2 og 3 - Body Talk
Hvem elsker ikke den androgyne snåle lille jenta på 31 år? Robyn kom, så, endre seg og forandret verden i samme sløengen, hun vant og vinner igjen med sin sjarm, deilige poppete synthflørt og overnaturlig klare stemme. Årets tredelte prosjekt er en oppvisning i hvordan man lager dansbare låter. Hver for seg og alle sammen er like bra, og om noen så har Robyn levert soundtracket for 2010.
Karpe Diem - Aldri solgt en løgn
Produksjon fra øverste hylle + tekster som veksler mellom piss, nesten politikk og det veldig personlige + solid rapping = Vestkantduoens beste plate.
Iron Maiden – The Final Frontier
Strålende Maidenskive som krever sin lytting. Sjeldent at metalband har så avanserte album.
Rick Ross - Teflon Don
I 2010 klarte ingen rappere å samle en så imponerende samling musikkproduksjon. Vi kjøper ikke Rickys narko-eventyr, men vi kjøper gjerne denne platen flere ganger. Et av årets beste rapalbum.
Paul Weller - Wake up the nation
Låtene varer bare i et par minutter og setter opp et raskt tempo. Paul Weller, som har passert de 50, sin hese stemme passert utmerket på toppen av trommer, bass, piano og gitaren, som trakteres fra femte bånd og oppover. Weller har dessuten et svinaktig godt øre for de gode melodiene, og takket være det raske tempoet både i og mellom låtene blir Wake up the nation et kalas av en plate.
Kylesa - Spiral Shadow
Prima sørstats-stonerrock fra ringrever som bare blir bedre. Kylesas femte album er gåsehud fra første lytt. Skrekkelig undervurdert av mannen i gata.
På sensommeren turnerte bandet sammen med våre andre favoritter i Kvelertak.
Neil Young - Le Noise
«Le Noise» er ikke som andre Neil Young-skiver. Albumt er spilt inn i husstudioet til Daniel Lanois av Neil Young kun i selskap av hans elektriske gitarer. Deretter har Lanois skrudd sammen resten, og produsenten som har jobbet med U2, Peter Gabriel og Willie Nelson, kan sine saker. «Le Noise» er en av de mest interessante utgivelsene til Young. Plata er tung, melodiøs og poengtert - både når det gjelder det musikalske uttrykket og temaene Young synger om - samfunnet, livet og dop. Bør sjekkes ut.
The Gorillaz – Plastic Beach
Selv om gutta ikke lenger er mystiske bak sine tegneseriefigurer, er musikken fremdeles like bra – og bedre – enn debuten, og overraskelsene i form av gjesteartister og musikalsk står i kø. At gjengen i tillegg klarer å komme unna med et temaalbum, uten å tryne i klisjeer og tomt fyll, er bare imponerende. Albarn har det fremdeles i seg, med god hjelp av sine mangefasetterte venner. Introen er noe av det deiligste på lenge, og skiva viser seg å bare fortwsette derfra.
Lars Vaular - Helt om dagen, helt om natten
Få kan skrive som denne bergenseren, og få har like gode ører for musikk. Fra pop til nesten nerdete rap til techno; Selv om denne platen har alt, henger det råflott i hop.
Hilde Louise Asbjørnsen – Never Ever Going Back
Strålende jazzpopballade-moro med elementer av cowboymusikk og blues. Hun er flinkere musikalsk artist enn hun er morsom, og hun er faktisk veldig morsom.
Lissie - Catching a Tiger
Hun ser ut som en ganske så gjennomsnittlig jente i mengden, men når hun åpner munnen er det lite ordinært ved henne. I tillegg lager hun personlige låter plantet i country, folk og bluestradisjonen, samlet på en skive som oser helhet og bevissthet.
Deftones - Diamond Eyes Når Chino Moreno og co bare gidder å sette seg ned og konse på det de kan best - skrive melodiøse, komplekse og nydelige hardslående låter, så er det inge som kan matche dem i deres egenartede stiler. Det har de gjort (igjen) med årets skive, og fortjener derfor selvsagt en plass på lista.
Teenage fanclub - Shadows
Med sitt niende album befester fanklubben sitt ståsted som videreførere og foredlere av Byrds-harmonier og Beach Boys-vokaler - enten man liker det eller ikke. Dette er det perfekte soundtracket for døsige dager, med varme, lett bris og glinsende sol mellom løvverk.
Vamp - I full symfoni II - Med KORK
Liker du Vamp, er det ingen grunn til ikke å kjøpe dette forrykende samlealbumet. Konsertopptakene gjort på Rockefeller i april er blitt til 15 Vamp-favoritter spesialtilpasset et 80 manns stort band - og én kvinne. Denne gangen er Eivór Pálsdóttir fra Færøyene med på vokal, og låtene er valgt også med hensyn til hennes «stemme av urkraft». Eivór Pálsdóttir kan ikke et ord norsk, men synger som om hun skulle ha bodd på berget i årevis. En prestasjon bare det, men ingenting som overgår å matche de høyeste tonene fra elgitaren på «Nu brænner tu i mer». Må høres.
Finn ut hvorfor Vamp laget i full symfoni nummer II.
Take That - Progress
«Progress» er noe ganske annet enn hva vi forventer av Take That, en mørkere beat- og synthbasert skive ribbet for kunstige strykeorkester og dype pianotriller med rullende torden i bakgrunnen. Gladlåter som «Back for Good» er ingensteder å finne. Albumet er like fullt et popalbum, hvor Robbie Williams er den største stjernen. Men selv poprebellen må se seg slått av Mark Owen på «What do you want from me» - en poplåt så finslipt at den umiddelbart høres ut som en klassiker.
Narum – Ælt som var Søkk borte
Når det mørkner på himmaln din så er detti albumet du vil høre på