Her blir han levende begravet

Ryan Reynolds speiler vår største frykt. Og han er ikke alene.

Publisert

(SIDE2:) Paul Conroy våkner opp med kun en lighter og en mobiltelefon ved sin side.

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Problemet er at han ligger i en kiste, begravet i jorden. Filmen «Buried» med Ryan Reynolds har gått sin seiersgang på kinoene, og fått gjennomgående bra kritikker.

- Dypeste angst
- Dette er en film som rører i vår dypeste angst, mener The Washington Post. Det er ikke den eneste i sitt slag.

Utgangspunktet for skrekkopplevelsen er omtrent som en egen sjanger å regne med innen horror. Faktisk finnes det fem filmer, både for lerretet og TV som heter «Buried Alive».

Med jevne mellomrom har filmskapere skjønt at både fascinasjonen og den komplette redsel for å bli stengt inne under jorden uten at noen kan finne deg, er en sikker vinner.

Siden 1930-tallet har filmskapere utforsket og utfordret folks klaustrofobi og paranoia på området. Enten i form av filmer som den premiereklare «Buried» der hele handlingen er at en mann er levende begravet, ellers så er skrekkelementet en del av en større historie, gjerne en krimgåte.

Edgar Allan Poe
Noen mener at fascinasjonen over å bli begravet levende stammer fra den eksentriske skrekkforfatteren Edgar Allan Poe, som skrev intet mindre enn fem historier om å bli begravet levende.

Den sagnomsuste Poe, kjent for å være totalt besatt av skrekk, død og utslettelse, valgte ofte de mest horrible måter å la sitt persongalleri død på og regnes som opphavet til horrorsjangeren. Hans «The Premature Burial» regnes som opprinnelsen til de fleste skrekkhistorier av denne typen.

Beslektede temaer
Mange holder den nederlandske «The Vanishing» som en av toppfilmene innen «levende begravet»-segmentet. Det vil si den handler om et kjærestepar der hun forsvinner. Han bruker de tre neste årene til å finne ut hva som hendte med henne, og en dag mottar han et brev fra kidnapperen som vil fortelle ham hva som hendte bit for bit, bare han drikker en søvnmedisin. Du kan jo tenke deg hva som skjer når han våkner fra den.

Filmen ble for øvrig nyinnspilt med Kiefer Sutherland i 1993, men originalen regnes som best.

Filmen kom omtrent samtidig med Wes Cravens «The Serpent and the Rainbow », det vil si på slutten av 80-tallet. Skrekkfilmen handler om hvordan Bill Pullmann blir lammet, erklært død og våkner opp i en kiste.

En mer «lykkelig» slutt på «begravet levende»-historier, er «Kill Bill Vol. 2» der Uma Thurman klarer å bryte seg ut av en kiste.

I Martin Scorseses «Casino» begraver Robert De Niro Joe Pesci levende, og i Harrison Fords «Witness» blir en av skurkene drept ved at han drukner i en kornsilo. Det er ikke hovedintrigen i historien, men definitivt de mest effektfulle dødsscenene som de fleste husker.

Eget navn
Frykten for å bli begravet levende er en irrasjonell frykt, men såpass kjent gjennom historien at den har fått et eget navn, nemlig taphefobi. Oversettelsen er «redd for graver».

Ifølge Wikipedia var ikke frykten riktig ubegrunnet. For 300 år siden var gjenoppliving ikke veldig kjent, og tilfeller der folk ble begravet eller skåret i uten at de var døde, var kjent.

Såpass kjent at den omstridte, men kjente reformisten William Tebb i i 1896 grunnla London Association for the Prevention of Premature Burial.

Webb mente at han kunne bevise 219 tilfeller der folk var blitt begravet levende, hvorav to faktisk våknet opp mens de ble forsøkt balsamert.

HER HAR DU DEN AMERIKANSKE THE VANISHING