Her avsløres bilsvindleren
Noen bilsvindlere er dummere enn andre. Thor Borge avslører dem.

Vi brenner biler som aldri før og håper på et fett forsikringsoppgjør. Men det går ikke alltid etter planen: i 2009 ble 819 personer avslørt som forsikringssvikere. Fra 2008 til 2009 var økningen i avdekte svikforsøk på 153 prosent. Forsikringsbransjen anslår at det årlig svindles for mellom en og 1,5 milliarder kroner i bilforsikringer. De siste to årene har antallet bilbranner økt med 17 prosent, tilhørende utbetalinger med 30 prosent.
- Hvis alle var dønn ærlige, kunne du og jeg betalt 1500 kroner mindre i forsikringer, sier informasjonssjef Jon Berge i If til Vi Menn.
Dyrt å prøve seg...
Den drøyt 40 år gamle familiemannen fra Vestfold trodde sikkert han hadde gjort en god investering, en Peugeot 307 SW.. Sju seter og gode greier, bra med plass til hele familien og lit ekstra stæsj.
Men, etter å ha tenkt seg grundig om - og kanskje fintelt familiemedlemmene - anså han bilen i snaueste laget. Han dro tilbake til bilbutikken, forsøkte å få til en avtale om innbytte og kjøp av større bil. Men innbytteprisen var ikke etter mannens smak. Han dro derfor hjem igjen med sin Peugeot.
Trolig tok han seg ikke bryet med å lese Straffelovens § 272: "Med fengsel intil seks år straffes den ødelegger eller skader en forsikret gjenstand eller på annen måte fremkaller et forsikringstilfelle, for at han skal få utbetalt en forsikringssum":
Etter en tid meldte han bilen stjålet, og den ble funnet igjen ved Ulefoss i Telemark - utbrent.
Peugeoten var superforsikret i If - hvilket betyr krav på ny bil hvis den gamle bilen utsettes for store skader i løpet av de tre første årene.
25 års erfaring med etterforskning
If er også arbeidsgiveren til Thor Borge, teknisk utreder med 25 års erfaring med etterforskning av forsikringssvindel. Han dro til Notodden, der bilen var anbrakt på et verksted.
Til bilen fantes to nøkler, begge var innlevert til forsikringsselskapet. Bilen hadde en avansert startsperre, som betyr at om den skal lures, behøves dyrt og komplisert teknisk utstyr. Borge fant dessuten ikke tegn til oppbrute dørlåser.
Disse tekniske funnene og samtale med Peugeot-forhandleren - hvori opplysninger om bileierens forsøk på å omgjøre salget - fikk Borge til å tro at bilen høyst sannsynlig var startet med nøkkel i Vestfold, kjørt til Telemark og påtent. Alternativt mikroskopisk sannsynlig: Bilen stjålet og fraktet på bil til Telemark og påtent.
If nektet utbetaling: Mannen var litt av en friskus og saksøkte selskapet. Retten trodde ikke på mannen. I stedet for en ny bil satt han igjen med et utbrent vrak og måtte betale If saksomkostninger og øvrige utlegg pålydende til sammen 138 085 kroner, pluss advokatutgifter.
Røff strafferame
Stadig flere nordmenn setter fyr på bilene sine.Årsakene er varianter av økonomiske motiv, akutt pengemangel, eller at bilen kan være lite verdt på bruktmarkedet, men lukrativ som forsikringsobjekt. Eller bilen kan ha fått en skavank som gjør den henimot verdiløs.
Rune Schjølberg er boss i If Skadeforsikrings utredningsavdeling og leder 19 ansatte i jakten på forsikringssvindlere:
- I fjor avdekket bransjen 870 forsikringssvik, hvorav 92 endte med politianmeldelse. Jeg tror ikke alle er klar over hvor alvorlig dette er. Vi snakker om strafferamme inntil seks år fengsel.
Ikke sikkert han var klar over denne strafferammen, mannen som opplevde motorhavari så ettertrykkelig at bilens verdi falt til nesten ingenting i løpet av ett sekund. Han fikk plutselig dårlig tid og akutt behov for å tenne på bilen sin. Bilføreren gjemte unna verdisakene i skogen like ved, tente på og stak av. Ifs utredere ante ugler i mosen og fant ut at bilen hadde havarert, de dessuten de bortgjemte verdisakene i skogen. Eieren la kortbunken på bordet.
Utredningssjef Schjølberg:
– De fleste bilsvindlere er menn, i alle aldre og samfunnslag. Veldig kostbare biler som er vanskelig å omsette, brenner ofte. I Danmark vet vi at påfallende mange dyre SUV-er brenner titt og ofte.
Tenner på og stikker
Vanlig forløp: Bileieren som er drita lei kjøretøyet sitt, kjører til et avsidesliggende sted, eksempelvis en landevei i grisgrendt strøk. Han har selskap – en kompis med egen bil.
Bileieren har med seg et par liter bensin på plastkanne. Innholdet tømmer han utover setene. Med lighter eller fyrstikker antenner han en tøyfille, som han kaster inn vinduet. Så begynner det å brenne. Han entrer kompisens bil, som raser av sted i full fart. Litt senere melder bileieren kjøretøyet stjålet. Men husket han å ta ut tenningsnøkkelen?
– I en sånn situasjon blir man stresset og fomlete. Ganske vanlig at man i befippelsen glemmer å fjerne tenningsnøkkelen. Da har bileieren straks et forklaringsproblem. I mange slike svindelsaker er tenningsnøkkelen nøkkelen til oppklaring. I noen tilfeller har vi også funnet husnøkler ved siden av bilen, det er ikke gode nyheter for bileieren, utreder Borge.
Noens kunnskaper om forbrenning er så snaue at de ikke er klar over at branner trenger mye luft. For lite gløtt på vinduer er ganske vanlig, da eter brannen opp lufta ganske raskt og dør ut.
– Det er en ganske vanlig tabbe, noen åpner bare døren, tenner på, slenger igjen døra og stikker, sier Borge.

Så tukler vi litt
En mann i 30-årene eide en Volvo S70, som trengte en ny del, til innsprøytningen av drivstoff. Delen kostet cirka seks tusen kroner, og eieren hadde gjort en avtale med et verksted i Sverige.
Eierens forklaring til If: Bilen begynte å fuske et stykke inn i nabolandet. Så gikk den normalt to-tre mil. Så fusking igjen. Jeg åpnet panseret og oppdaget en bitte liten brann utfolde seg inn ved torpedoveggen samtidig som det fosset ut bensin.
– For det første kan det ikke brenne så mye i akkurat den delen av motorrommet, for det andre er ikke en bitte liten brann forenlig med bensin som spruter overalt. Dessuten var dette en dieselbil. Analyse av brannvraket påviste spor av miljøbensin tre steder i gulvet, høyre foran og begge sider bak. Eieren hevdet at han oppbevarte den brennbare væsken i venstre dør foran. Vel vel, sier Borge og ytrer seg litt generelt om åndsevnene til noen forsikringstagere:
– Den dummeste er ennå ikke født, men det nærmer seg.
Noen er smarte
Men ikke at alle er tette i pappen. Noen har mer kunnskaper og vet hvordan man kan lage en brann som virker tilforlatelig: To bilmekanikere gikk sammen om å klusse litt med en Mercedes. De åpnet panseret, laget en elektrisk feil og sørget for dryppende bensinlekkasje. Så tok de bilen i bruk, vel vitende om at bilen før eller siden ville begynne å brenne. Kanskje samme dag, kanskje neste uke.
– Bilen brant til slutt. Vi fant el. feilen. Eieren blånektet, men kompisen hans innrømmet tuklingen.
Men ikke alle bilbranner er svindel. Det forekommer at bilverksteder slurver og smeller igjen panseret uten å sjekke at alt er i orden.
– Vi sjekker om bilen har vært på verksted. Har det skjedd noe der, finner vi vanligvis ut av det, og vi plasserer ansvaret der det hører hjemme, sier Borge.

Thor på sporet
To dager senere er vi på pletten igjen, med teknisk utreder Thor Borge. Han har med seg fire kof ferter og en bag med utstyr og 25 års erfaring i hodet.
Ikke alle oppbrente biler er påtent. Denne er det, og den er meldt stjålet, mer vet jeg ikke, sier Borge og starter undersøkelser.
– Vi tar ikke stilling til brannårsak. Det eneste vi bryr oss om er faktiske funn, ingenting annet. Det første vi gjør er å gå oss en tur i området rundt bilen, i en radius omtrent lik avstanden man kan kaste en tomflaske. Det hen der vi gjør funn som kan knyttes til bileier, kanskje en lighter, eller husnøkler.
Det rare med en brann er at den kler av bilen og blottlegger alle karosseridetaljer. Asconaen har langt flere rustskader enn vi trodde og må anses svært lite attraktiv på bruktmarkedet.
Borge tar fram em liten murer skje og graver seg nedover i gul vet rett under der tenningslåsen satt. Etter en stund finner han to tynne metallringer.
– Kanskje nøkkelringer.
Han graver videre og finner noe som ikke ligner en tenningslås. Men det er det.
Nøkkelen står i. Det betyr at den som kjørte bilen sist, gjorde det med nøkkel i tenningen. Hvis jeg ikke hadde funnet låsesylin deren, kunne det tyde på bil tyveri.
Borge graver fram dørlåsene. Ingen brytespor, hvilket heller ikke peker i retning biltyveri.
Han merker seg at den ene pluggledningen mangler, som tyder på at bilen har gått sine siste metere på tre sylindre. Eller at motoren er ødelagt og at bilen er fraktet hit og påtent.
Vi kan suge ut oljerester fra bunnpanna, sende til analyse og få rede på om motoren er hava rert, hvilket jo tyder på at det er noe muffens her. I dette tilfellet tror jeg nok man bør snakke litt med bilens eier. Her lukter det mer enn brann.

IKKE TIL ETTERFØLGELSE
Ikke alle er like dyktige med lightere. En person bosatt nord for midten av Norge helte bensin inn i sin ganske nye, tyskproduserte bil og ville tenne på.
Men vedkommende brukte altfor lang tid på å finne fram lighteren sin, kupeen var full av bensindamp. Da personen tente på, sa det poff og vel så det. 1. gradsforbrenning i ansiktet og på sykehuset. Dernest frisøren for å rette på den svidde luggen. En grønn lighter ble funnet rett ved brannvraket.
Det ble funnet bensinrester i det utbrente vraket, som den gangen det var en bil, gikk på diesel. Saken er overlatt politiet.
EN LINERLE BYGGER REDE
En dame leverte sin Ford varebil til service. Damen fikk låne en tilsvarende bil av verkstedet mens servicen ble utført. Hun kjørte på shopping, dernest hjem og parkerte. En stund etter kikket hun ut av vinduet og så røyk sive ut av bilens grill. Bilen begynte å brenne. Damen tilkalte brannvesenet som slukket brannen i motorrommet.
Ifs tekniske utreder Thor Borge ble utkalt. Han fant ut at varmen hadde utviklet seg foran i motorrommet, ved katalysatoren. Han undersøkte en tilvarende bil ved verkstedet, som forresten hadde stått parkert ved siden av den utbrente bilen en stund. På katalysatoren fant han et fuglerede under oppførelse.
En katalysator blir svært varm og bør ikke tildekkes av fuglereder. Borge la sammen to og to og summen fikk to understreker da han så en linerle fly rundt bilen med byggevarer i nebbet.
PAPPAS PIKE
Ved begynnelsen i 90-tallet brant påfallende mange snøscootere i Finnmark, 80–90 årlig. Ved et av disse tilfellene var forsikringsselskapets folk til stede og undersøkte vraket.
En liten jente nærmet seg på løpende bein og spurte mennene hva de holdt på med. De svarte at scooteren hadde brent og at de prøvde å finne ut hvorfor.
Piken fortalte hva hun hadde sett: Tørkepapir dyttet ned i bensintanken og påtent. – Det var han onkel og han pappa, utdypet hun.