15 år siden Henki Kolstad døde
Ble ved sin lest: Henki og Elsa holdt sammen i 76 år
Henki Kolstad var en av Norges største filmstjerner gjennom tidene – og en rockestjerne på byen.
I år er det gjensyn med skomaker Jens Petrus Andersen – i ny innpakning. Spillefilmen Den første julen i
Skomakergata er basert på den folkekjære julekalenderen Jul i Skomakergata fra 1979.
Kåre Conradi overtar rollen som Skomaker Andersen, som Henki Kolstad gjorde uforglemmelig før ham.
For selv om Henki Kolstad var en allsidig skuespiller med et stort repertoar, var det TV-rollen som Skomaker Andersen som gjorde ham til allemannseie – og som også gjorde at han stadig nådde ut til nye publikumsgenerasjon.
Hver desember i flere tiår kom han inn i de mange tusen hjem med sitt lune vesen, nellikappelsin og makker Tøflus. Folket elsket skomakeren – og de elsket Henki Kolstad!
Teater i blodet kalte han sin selvbiografi som kom i 1989. Kolstads talent innebar likevel så mye mer enn teater. Hele landets Henki sprengte nærmest popularitets-skalaen gjennom årtier, og han behersket nær sagt alle medier; revyartist, musikal- og filmstjerne, grammofonsjarmør og gjøgler gjennom radio og TV.
Men det var likevel i teateret det hele begynte. Han var bare 13 år da han opptrådte på Nationaltheatret for første gang.
– Henki elsket teateret, og teateret elsket ham. Men han elsket Else og barna enda høyere, uttalte skuespiller og tidligere kulturminister Ellen Horn i forbindelse med bisettelsen av Kolstad i 2008.
i Skomakergata. Foto: NRK
Sterk kjærlighet
Kjærligheten for skuespillerkunsten og sin kone Else gikk hånd i hånd.
Henki og Else var gift i 70 år, og båndet dem imellom vokste seg sterkere for hvert år som passerte. Som 90-åringer fremsto de like forelsket som da de som gymnaselever møttes i frikvarteret på Fagerborg skole.
– Kjærligheten mellom oss er til og med kanskje sterkere nå enn før. Når man blir gammel, føler man seg mer avhengig av hverandre. Jeg hadde ikke klart meg uten henne, uttalte han i forbindelse med 90-årsdagen i 2005.
Skuespilleren skildrer selv møtet med sin fremtidige kone i selvbiografien Teater i blodet:
«Dermed hadde skjebnen innhentet meg. I skolegården traff jeg en søt pike med blått skoleforkle og blå øyne og en munter oppstopper. Jeg falt for denne piken straks og spurte om hun ville være sufflør for meg på skolerevyen, som jeg geskjeftig hadde satt i gang. Piken, som het Elsa, hadde ikke noe imot det. Og her ble det ikke tale om noe engasjement som sufflør. For resten av livet har hun med kjærlig tålmodighet hvisket meg kloke ord i øret. Vi giftet oss 8. juli 1938.»
Siden den gang var de uadskillelige.
Henki takket Elsa for å gi ham den balansen i livet han betraktet som avgjørende gjennom en lang og suksessrik karriere. At Elsa valgte å stå støtt ved hans side, uttrykte han takknemlighet for.
«Hvordan og hvorfor min kone har holdt ut med meg, er en gåte for flere enn meg. Jeg har jo i grunnen vært vel så gift med Thalia som med Else, og jeg må si det har vært et behagelig bigami», skriver Henki i boken.
Les også: Legendariske Rolv Wesenlund: Få kjente til hans alvorlige side
Kledde seg ut
Henki ble født i 1915, som tredjemann i en søskenflokk på syv. Sammen sov alle barna på ett og samme rom i en liten bygårdsleilighet i Frydenlundsgate på St. Hanshaugen i Oslo.
Det var her skuespillerspiren slo sine første røtter. I sin egen biografi forteller han om utkledning, lek og moro på barnerommet og en oppvekst preget av både trygghet og åndelig føde.
Den livlige søskenflokken var tidlig ute med å spre teatralske gleder til nærområdet. Inne på soveværelset i tredje etasje ble det nemlig tilbudt gratis sirkus for alle ungene i gaten!
Som 14-åring hadde han sin filmdebut i Norges første talefilm Eskimo. Senere skulle han vise seg å bli en av norsk teater- og filmhistories mest brukte og populære skuespillere.
Gjennom karrieren medvirket han i hele 45 filmer. Venner og kollegaer beskrev Henki som den komplette skuespiller med et enormt register av karakterer.
Med hovedstaden som base tok Kolstads karriere helt av i etterkrigsårene, og han var etterkrigstidens første og eneste store filmstjerne. Hans virkelig store gjennombrudd kom med Kampen om tungtvannet i 1948.
lHan sørget for alvor å gjøre seg kjent for det norske folk gjennom roller som Mr. Doolittle i My Fair Lady og Leopold i Sommer i Tyrol, og for mange er det nettopp disse filmrollene han gjorde på 50-tallet, som står igjen for ettertiden.
Les også: (+) NRK-Idas ukjente side: – Det kan nok overraske noen
Et begrep
Henki var ikke bare et navn, men et begrep, påsto kollegaer. Han var i store deler av livet en del av grunnfjellet i Teater-Norge. Alltid med en genuin interesse og omsorg for sine kollegaer.
Den lille ettertanken og glimtet i øyet lå alltid der og skapte en ekstra dimensjon til hans ettertraktede vesen. Til tross for all oppmerksomheten han mottok fra alle hold, var han en ledestjerne i å være en folkelig skuespiller.
På et tidspunkt uttalte Kolstad med sitt gjenkjennelige underfundige smil: «Hadde jeg hatt legning for å bli stormannsgal, var jeg vel blitt satt inn på Reitgjerdet for livstid!». Flere av Kolstads største suksesser fløt nemlig unektelig på Kolstads utstråling og sjarm.
Men Henki Kolstad var alltid solid forankret i det folkelige.
– Han var en tinde. Han var en stjerne uten primadonnanykker. Hans hjerte sluttet å slå, men vårt hjerte banker fortsatt for ham, sa daværende kulturminister Trond Giske i sin minnetale da skuespilleren gikk bort i 2008.
Konge på byen
Ikke bare var han en stor kunstner på scenen, TV og på filmlerretet. Han var også kongen på byen! Det kunne skuespiller Sverre Anker Ousdal (79) avsløre til VG samme året.
– Henki var rockestjerne på 50-tallet. Han og skuespiller Frank Robert var konger på byen. De var et radarpar. «Vi ble ikke kastet ut fra Bristol, men inn på Bristol», fortalte han selv, minnes skuespilleren.
Toralv Maurstad (1926–2022), som spilte mot Henki i 1949 i stykket Den fjerde mann, uttalte seg i samme sak om den ettertraktede skuespillerens enorme popularitet.
– Alle kjente Henki den gang. Han var så populær at når han gikk ut av Grand (Hotel), kunne han stoppe hvem som helst, også politi eller brannbil, og de kjørte ham hjem, flirte Maurstad i artikkelen.
Mot slutten av en innholdsrik karriere ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats i teateret. Det var i sine siste kreative år han varmet skjermen hver jul i rollen som Skomaker Andersen – rollen han den dag i dag kanskje først og fremst blir assosiert med.
Les også: (+) Inger la tre mulige navn i en bankboks, men Klaus Hagerup fikk aldri vite hvem som var hans biologiske far
Mer enn en skomaker
Flere kollegaer har likevel reagert på at nettopp den populære adventsserien skal stå igjen som ettermæle til en skuespiller som har gjort så mye mer.
Rollen burde ifølge filmkritiker og regissør Pål Bang-Hansen (1937–2010) i beste fall stå igjen som en parentes til slutt etter en historisk karriere.
Filmdivaen Wenche Foss (1917–2011) spilte mot Kolstad allerede som femåring, da de begge var en del av Bjørnson barneteater. Også hun understreket at den karismatiske skuespilleren var så mye mer enn julekalender-TV.
– Jeg blir fortvilet når man bare husker ham som skomaker. Han har spilt siden han var fem år og var en praktfull og frodig skuespiller, uttalte hun i forbindelse med Kolstads bortgang.
Den folkekjære skuespilleren sovnet inn på Diakonhjemmets sykehus i Oslo 14. juli 2008. Han ble 93 år gammel. Seks dager tidligere var familien samlet for å feire Henki og kona Elses 70-årsbryllupsdag.
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2023, og sist oppdatert 01/12 2023.
