Hemmelig romskip rundt jorden
Ubemannet romferge slår alle rekorder.
Amerikanerne har ikke gitt opp romfergene helt. En liten, ubemannet romferge har nå oppholdt seg ett år i rommet, og ingen vet når den skal lande. Romfergen heter X-37B, og ble sendt opp av det amerikanske luftforsvaret med en Atlas-rakett 5. mars 2011.
Siden da har den kretset rundt jorden i en høyde på godt over 330 km, men hva den har utrettet er en dyp hemmelighet.
Denne saken er levert av Illustrert Vitenskap. Les også:
Det er andre gang en romferge av denne typen er blitt sendt opp. Første gang var en over syv måneder lang flytur fra april til desember 2010.
Det er snakk om et gammelt NASA-prosjekt som nå er overtatt av det amerikanske luftforsvaret. X-37B er ikke særlig stor, men det snakkes om en etterfølger ved navn X-37C som kan føre med seg opp til seks astronauter. Kanskje har vi derfor ikke sett den siste bemannede romfergen bygd i USA.
Smått er godt
Sammenlignet med NASAs berømte romferger er ikke X-37B særlig stor. Den veier fem tonn og er 8,9 meter lang. Den har to små vinger slik at den kan lande på en flyplass, og har et lasterom akkurat som NASAs stor romferger.
Med en lengde på 2,1 meter og en bredde på 1,2 meter er ikke lasterommet veldig stort, men det er plass til flere små mikrosatellitter.
Hva som finnes i lasterommet er holdt helt hemmelig av luftforsvaret.
Den lille romfergen er selvfølgelig styrt med GPS, og den har en rakettmotor slik at den kan endre bane. Lange flyreiser er mulig fordi det ute i rommet foldes ut et par solvinger.
På hemmelig oppdrag
Det spekuleres naturligvis mye over hvilke militære oppgaver X-37B skal løse. Det enkleste er nok å si hva den ikke skal brukes til – nemlig spionasje fra rommet. Til det passer vanlige satellitter best, som sender digitale bilder av svært god kvalitet tilbake til jorden. En romferge har ingen fordeler her.
Det er i det hele tatt svært vanskelig å finne en militær oppgave som krever en romferge. Langt mer sannsynlig er at den brukes til utprøving av nytt utstyr. En mulig gjetning er at den sender ut mikrosatellitter fra lasterommet for deretter å finne og kanskje uskadeliggjøre dem igjen. Evnen til å finne og kanskje ødelegge motpartens satellitter i en konflikt blir stadig viktigere.
Til slutt må det nevnes at romfergen gir mulighet til å finne ut hvordan lange opphold i rommet påvirker forskjellige typer materialer og elektronisk utstyr.
«Som en bilulykke»
Det er ingen tvil om at astronauter savner romfergen. Sojus er et utmerket romskip, men som alle romkapsler har det en tendens til å lande litt voldsomt. Amerikanske astronauter som har prøvd turen, sammenligner landingen med en «kontrollert bilulykke».
Noen ganger har Sojus også landet svært voldsomt med tyngdeakselerasjon på 10g under nedturen. En slik voldsom landing endte i 2008 med at en koreansk astronaut havnet på sykehuset. Landingen var så hard at hun skadet både ryggen og musklene i halsen.
Det er derfor behageligere å lande på en flyplass om bord i et fartøy med vinger. Det behøver heller ikke å bli et så stort og dyrt prosjekt som NASAs gamle romferger. NASA valgte at romfergen både skulle kunne transportere opp til syv astronauter og mer enn 20 tonn gods i et stort lasterom. Det en krever en svært stor og dyr romferge.
I dag vil man skille passasjerer og godstransport. Derfor er det nok mange som håper at den lille X-37B vil føre til en bemannet X-37C, eller at den lille romfergen Dream Chaser som bygges av et privat firma, vil bli NASAs foretrukne måte å sende astronauter opp til romstasjonen ISS på. Alle konkurrentene til Dream Chaser er nemlig romkapsler ...
Får vi romferger igjen, blir de så små at de kan sendes opp med vanlige raketter som Atlas. Europa må bare stå på sidelinjen og se på denne nye utviklingen fordi vi ga opp for mange år siden av økonomiske grunner å bygge vår egen miniromferge Hermes, som skulle sendes opp av Ariane 5. Det var trolig ikke en veldig klok avgjørelse.
LES OGSÅ: