Helikopteret som redder liv

Grønnkledde skikkelser lemper metervis med ammunisjonsbelter inn i gunship-helikopteret. De to maskingeværene er av samme sorten som amerikanerne innførte på helikoptrene sine under Vietnamkrigen.

Etter hvert som amerikanerne ble smertefullt klar over hvor sårbare helikoptrene var for håndvåpenild fra bakken når de bremset opp for landing, utviklet de et hurtigskytende maskingevær til selvforsvar.

Med seks roterende løp klarer Gatling-maskingeværet å spraye opptil 60 skudd i sekundet over et område. Det er en uke før de ombygde Bell 412- maskinene skal sendes til Meymaneh. Dagens første ”medevac scramble” har gått på 339-skvadronen på Bardufoss: Evakuering av en soldat som er hardt skadet etter en veibombe.

Helvete bryter løs

Vi tar av i en sky av snø mens rotorene pisker opp luften. På gunshipmaskinen som eskorterer oss, sitter skytterne som mumier i døråpningen. Selv om de har pakket seg inn med lag på lag med klær, merker de godt isvinden der vi setter kursen mot Setermoen i 200 km/t. I begynnelsen flyr vi rolig i løs formasjon, men det tar ikke lang tid før helvete bryter løs.

– Ild fra åsryggen! Brekk høyre, kommer det fra gunshipet.

Fartøysjefen, major Erik Stueland, fyrer av magnesiumsblussene som skal avlede eventuelle varmesøkende missiler mens han kaster maskinen nedover i en høyresving. Vi hører et par smell under buken og ser de hvite røykstripene etter blussene som brenner om kapp med sola.

Et par tilsvarende blink kommer fra gunship-helikopteret som henger beskyttende på halen vår. De neste minuttene blir et bukkeritt langs dalførene i Indre Troms med innlagte hopp over fjellryggene. Radarhøydemåleren viser hele tiden mellom 15 og 30 meters høyde over terrenget.

– Contact left, kommer det fra Stueland mens han legger oss inn i en ny lav høyresving. Systemoperatøren følger med som en rallykartleser og advarer i god tid før hvert kraftspenn.

– Target destroyed!, hører vi straks fra gunship- helikopteret. Vi har kommet inn i Setermoen skytefelt, og ”doorgunnerne” fyrer av byger med skarp 7,62 mm ammunisjon. Så blir det liggende og sirkle for å sikre området mens vi går inn for å foreta selve pickupen.

– To minutter til landing, opplyser Stueland. På dørken foran beina våre ligger båren. Kniper det, er det plass til å henge opp tre bårer etter køyeprinsippet. Men da er det ikke plass til å gi livreddende behandling.

Snart alvor

Redningsmannen Jonas og anestesisykepleier Bent har gjort klar posene med infusjonsvæske og venter spent. I dag er det øvelse. Om en måned kan det være alvor. Vi runder den siste åskammen og stuper ned langs dalsiden. Nede på sletten markerer en røykbombe landingsstedet. Sanitetssoldatene på bakken kjemper seg gjennom rotorvinden med båren. Den skadde soldaten har ansiktet fordreid av smerte mens han blir lempet om bord. Øyeblikket etter er vi i luften igjen.

Det er trangt på helikopterdørken. Den sårede mangler en fot og har alvorlige skader i brystet. Blodtrykket faller mens Jonas og Bent arbeider konsentrert med å sette et dren i brystet for at han skal kunne puste lettere. På pulsmonitoren ser de at tilstanden stabiliserer seg.

– Det er tiden mellom førstehjelp og operasjonsbordet som er avgjørende, forteller skvadronsjefen, oberstløytnant Tom Snedal, etter at oppdraget er i boks.

– Hvis åtte timer på humpete vei kan erstattes av en halv time med helikopter, vil de norske soldatene få den tryggheten de fortjener.

Han legger imidlertid ikke skjul på utfordringene som venter: Enorme mengder fint støv som kan gi null sikt under landing. Men her kommer vintertreningen til de norske flygerne godt med. Enkelte dager til sommeren vil kombinasjonen av høydebeliggenheten til Meymaneh, med temperaturer opp mot 50 varmegrader, medføre begrensninger for helikoptrene. Tynn luft påvirker egenskapene til alle luftfartøy, på lik linje med at tåke og dårlig vær kan sette fly på bakken her hjemme.

Skjermet gruppe

– Å bruke maskingeværene om natten er i hvert fall ikke noe problem, forteller skytteren ”Line”.

I likhet med pilotene er hun trent i å bruke lysforsterkningsbriller. Den 27 år gamle fenriken tilhører en skjermet gruppe som verken vil oppgi navn eller vise ansiktet, men forteller at hun har bakgrunn fra Hæren og har tjenestegjort i Meymaneh tidligere.

Luftforsvaret har ikke hatt egne skyttere siden 2. verdenskrig, men det er meningen at disse vil fortsette som helikopterskyttere på 720-skvadronen etter Afghanistanoppdraget for å støtte de norske spesialstyrkene. Om lag halvparten av avdelingen har tjenestegjort på Balkan tidligere. Mannskapene på 339- og 720-skvadronen har gjennomført ett utenlandsoppdrag i Bosnia og to i Kosovo før dette.

Etter FN-oppdraget i Bosnia ble flere av de norske flygerne dekorert for sin heltemodige innsats. Ved flere anledninger kom maskinene tilbake fra risikable oppdrag med kulehull i skroget. Skvadronsjef Snedal er glad for den ekstra beskyttelsen et væpnet helikopter vil gi, men regner med at den mest sannsynlige trusselen fortsatt vil være beskytning fra håndvåpen.

– Men hvorfor er ingen av helikoptrene merket med Røde Kors-symboler?

– Det er en avgjørelse som er tatt for å gi fleksibilitet til å rullere våpnene mellom de tre maskinene. Dessuten har vi erfart fra andre steder at merket bare gir et bedre siktepunkt for dem som vil skyte på oss, forteller oberstløytnanten.

Medevackonseptet

Tiden det tar for en såret soldat å komme under kirurgisk behandling, vil alltid være avgjørende for liv eller død. Helikoptere ble benyttet til medisinsk evakuering første gang under Koreakrigen.

Under Vietnamkrigen var man kommet ned i en gjennomsnittstid på en halv time fra slagmarken til operasjonsbordet, takket være effektiv helikoptertransport. Den norske medevac-styrken i Meymaneh vil bestå av 40–50 kvinner og menn, et ambulansehelikopter, et væpnet helikopter og en reservemaskin.

Det er første gang et norsk helikopter blir bevæpnet for selvforsvar. Det kan synes som et paradoks, for under FN-oppdraget under Bosniakrigen på midten av 1990-tallet ble norske Bell-helikoptere truffet av skudd ved flere anledninger. I Afghanistan vil et helikopter bli bevæpnet med to M134 Gatling gun som kan skyte opptil 4000 skudd i minuttet. For å klare den høye skuddtakten er maskingeværene konstruert med seks roterende løp.