Helbom fra Cage
Nicolas Cage spiller klisjeen av en leiemorder i en estetisk ambisiøs, men kjedelig thriller satt til Thailands spennende hovedstad.
Bangkok Dangerous - Usa 2008. Regi: Oxide Pang Chun og Danny Pang. Med: Nicolas Cage, James With, Charlie Yeung, Philip Waley, Shaun Delaney
Aldersgrense: 15 år
Nicolas Cage er en uforutsigbar skuespiller. I tillegg til en rekke kunstnerisk ambisiøse filmer, dukker han jevnlig opp i bredt anlagte actionfilmer. «Bangkok Dangerous» kan virke som et forsøk på å slå begge fluene i samme smekk. Han bommer dssverre ganske stygt.
Cage spiller leiemorderen Joe, som ankommer Bangkok for noe så uoriginalt som sitt siste oppdrag før han skal forlate den dødbringende businessen. Helt til nå har Killer Joe klart å etterleve yrkets fire regler, som blant annet handler om å ikke knytte bånd til andre mennesker. Men så tar han til seg en gatetyv som lærling, og ikke lenge etter har han innledet en romanse med en døvstum apoteker.
Dette er Pang-brødrenes remake av sin egen thailandske kultklassiker fra 1999, hvor det angivelig var hovedpersonen som var døvstum. Det høres unektelig mer interessant ut. Den amerikanskproduserte versjonen formelig velter seg i utbrukte klisjeer, som når Joe i »voice over» forteller at det var noe i den unge lærlingens øyne som minnet ham om ham selv. Litt tidligere har han forklart oss viktigheten av å studere folks øyne, for å finne ut hvem de egentlig er.
Det kan virke som Cage selv har innsett hvor dette bar hen, for det er en ganske desillusjonert og rådvill skuespiller vi følger rundt i den pulserende og fargerike thailandske hovedstaden. Skildringen av Bangkok er forøvrig det mest spennende ved filmen. Men fascinasjonen jeg opplevde skyldes nok i større grad byen enn filmen.
Oxide Pang Chun og Danny Pang har åpenbart både talenter og ambisjoner på det visuelle planet, men her er det for mye av det gode. De overdrevent fargesterke tablåene kommer etter hvert i veien for spenningsoppbyggingen, og filmskapertvillingene ender med å begå thrillersjangerens dødeligste synd: De kjeder tilskueren.
Det er naturligvis ikke umulig å kombinere estetisk særpreg med sjangertroskap. Men etter å ha sett «Bangkok Dangerous», synes jeg Nicolas Cage heller bør fortsette pendlingen mellom ytterpunktene enn å lete etter en middelvei. For den er ikke nødvendigvis gylden.