Heisskrekk
Fem mennesker i en heis, en av dem djevelen i forkledning.
Devil - USA 2010. Regi: Drew Dowdle og John Erick Dowdle. Med: Chris Messina, Joshua Peace, Kimberly Ables Jindra, Aaron Berg, Jay Hunter, Joe Cobden, Geoffrey Arend, Bojana Novakovic, Logan Marshall-Green
Aldersgrense: 15 år
Hvem ville du helst stått fast i en heis med, er et spørsmål som ofte stilles i enqueter. Ikke så mange svarer djevelen.
I denne første filmen i «The Night Chronicles» står fem mennesker fast i heisen i en høy forretningsbygning. Raskt, men usikkert innser de at en av dem er alt annet enn et godt menneske. Hvem det er, og om vedkommende er en seriemorder eller bokstavelig talt en skikkelig djevel, skal både de og vi få lov til å dvele litt ved. Men både filmens tittel og historien som fortelles innledningsvis gir i hvert fall oss i salen et hint om at det er mer mellom himmel og jord enn Philadelphias skyskrapere.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
På åstedet er allerede etterforsker Bowden (Chris Messina), en tørrlagt alkoholiker med sorgtung bagasje. I ulikhet med den nylige grøsseren «Buried», som utelukkende utspilte seg i rommet hovedpersonen var fanget i, lar «Devil» oss følge politi og teknikere i vel så stor grad om de fem fastlåste. Det skaper velkomne pusterom, så vel som en noe mer tradisjonell film.
«The Night Chronicles» er en serie grøssere basert på ideer av initiativtager M. Night Shyamalan, som han setter ut til andre, fortrinnsvis unge og lovende, filmskapere. Første film ut er en enkel B-film som fungerer utmerket etter sin hensikt, og som fører tankene til iskalde seriegrøss som «The Twilight Zone», «Tales from the Crypt» og «Creepshow».
Noen troverdighetsproblemer har den riktignok, utover at man naturligvis må akseptere visse overnaturlige fenomener.
En ting er hvor lite de innestengte makter å kommunisere med omverdenen, til tross for at kontrollrommet kan se dem via overvåkningskamera, mens heisen kan motta lyd fra kontrollrommet. Om etterforskerne hadde stilt dem enkle ja/nei-spørsmål, ville mye vært løst. Mobiltelefoni synes heller ikke å være særlig utbredt i denne delen av verden, altså et forretningsbygg i en amerikansk storby.
Man kan dessuten innvende at filmen tar noen vendinger som neppe er så overraskende som filmskaperne selv synes å tro. Men alt dette er for så vidt bagateller.
«Devil» er en fengslende liten rakker som langt overgår filmene Shyamalan har regissert selv i det siste.