Heftig tankeeksperiment

Limitless -USA 2011. Regi: Neil Burger. Med: Bradley Cooper, Robert De Niro, Abbie Cornish, Andrew Howard, Anna Friel

Aldersgrense: 15 år

Forfatteren Eddie Morra lider av skrivesperre, og leiligheten han bor i er omtrent like sliten som hestehalen hans. Så støter han på en gammel kjenning som introduserer ham for et vidunderlig nytt legemiddel kalt NZT, som får hjernen til å ta i bruk hele sitt potensial – ikke bare de tjue prosentene vi (i følge filmen) vanligvis benytter. Med dette er plutselig hele verden full av muligheter å gripe for Eddie, som klipper seg og får seg børsjobb. Men først hamrer han ut en genistrek av en roman og sjarmerer tilbake eksen ved hjelp av sine nyervervede språkferdigheter og gnistrende resonnementer.

For å realisere alle sine nye ambisjoner har han imidlertid behov for noen raske penger, som han skaffer seg gjennom en russisk lånehai som ikke går av veien for bokstavelig talt å flå folk som ikke betaler det de skylder ham. I tillegg viser det seg at det hittil utestede stoffet Eddie har gjort seg avhengig av, muligens har noen alvorlige bivirkninger. Nedturene blir stadig tyngre, og stadig oftere våkner han til seg selv uten å huske hva han har foretatt seg i de forutgående timene.

Denne underholdende paranoiathrilleren har unektelig et svært besnærende premiss, som vel må tilskrives dens litterære forelegg (romanen «The Dark Fields» av Alan Glynn). Hvem ville vel ikke følt seg fristet til å svelge denne pilla? «Limitless» forløser ikke nødvendigvis ideens fulle potensial, men er en forførende og fengende film som holder deg engasjert helt til tankeeksperimentets slutt.

Regien er ved Neil Burger, hvis tryllefilm «Illusjonisten» måtte se seg slått av Christopher Nolans «The Prestige». Denne gang har han valgt et friskere og mer lekent filmspråk som virker inspirert av nittitallsklassikere som «Fight Club» og «Trainspotting». Det går kledelig fort i svingene i denne filmen, der vi følger den snartenkte hovedpersonens mange manipulerende handlinger og vidtrekkende beregninger.

Det skal riktignok innvendes at noen av vendingene er av den litt lettvinte sorten. For eksempel er det litt vanskelig å tro at Eddie kan være dum nok til å havne i gjeld til den nevnte, mannevonde utlåneren. Men historien fortar også en rekke snuoperasjoner som er uventede uten å være ulogiske, og styrer takk og lov unna moralismen en slik film lett kunne henfalle til.

Bradley Cooper er et strålende valg i hovedrollen, med sin evne til å være en sjarmerende drittsekk – men også bare sympatisk, når det trengs. Det er dessuten gledelig å se Robert de Niro i rollen som forretningsringreven Carl Van Loon. Riktignok et langt stykke unna hans mest inderlige prestasjoner, men en karakter som kler autoriteten skuespilleren naturlig fører med seg.

«Limitless» er kanskje ikke gjennomført genial, men et heftig og herlig nihilistisk tankeeksperiment.