Heftig og troverdig fest
Heftig og troverdig om vennskap, forventning og sjalusi på årets definitive partykveld.
Natt til 17. - Norge 2014. Regi: Eirik Svensson. Med: Samakab Omar, Thea Sofie Loch Næss, Mohammed Alghoul, Burhan Ahmed, Kaan Kozanli, Torkel Dommersnes Soldal, Nora Tyldum Lunør, Cathrine Monton, Andrea Sitara Gran, Ferdinand Falsen Hiis
Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom)
Da regissør Eirik Svensson gikk ut av Den Norske Filmskolen i 2010, fikk han mye velfortjent oppmerksomhet for sin eksamensfilm «Fredag». I fjor spillefilmdebuterte han med den sjarmerende og hverdagspoetiske «En som deg», og etablerte seg med det som en av kongerikets mest interessante filmskapere. Nå er den unge regissøren allerede klar med sin andre spillefilm, hvor han med driv og virkelighetsnærhet har tatt for seg et ungdomsmiljø ikke ulikt det han skildret i eksamensfilmen.
LES MER:- Pakkes alltid i komikk og plastikk
«Natt til 17.» handler om femtenåringene Sam (Samakab Omar) og Amir (Mohammed Alghoul), som sammen med resten av kameratene sine planlegger å dra på fest hos Thea (Thea Sofie Loch Næss) på den forventningsladede natt til 17. mai. De skal imidlertid møte større problemer enn å skaffe seg øl til festen, da Thea er Amirs ekskjæreste, som han vil prøve å vinne tilbake i løpet av kvelden. Mens Sam på sin side sliter med å fortelle bestekompisen at han og Thea har noe på gang.
Handlingen utspiller seg i løpet av ett døgn fra morgenen før nasjonaldagen, og bygger effektivt opp til et konfronterende klimaks i løpet av kvelden og natta. Festen finner sted på vestkanten, mens den etnisk sammensatte gjengens naturlige habitat er sentrum øst – uten at det gjøres noe stort nummer ut av denne klasseforskjellen.
«Natt til 17.» er nemlig befriende fri for sosiologiske forklaringsmodeller, selv om filmskaperne gjennom mer eller mindre subtile hint uttrykker bevissthet om at ikke alle i samfunnet vårt er like privilegerte.
Symbolsk nok dukker dessuten en rekke dyr opp filmen igjennom, som en slags poetisk påminnelse om driftene som styrer og eskalerer handlingen.
Filmen tar seg tid til en kjapp tur innom en russebuss, som seg hør og bør på denne kvelden, men også dette sidesporet skal vise seg å føre til filmens naturlige endestasjon. For selv om historien er enkel, er den stram og veldreid, og utført med en velproporsjonert kombinasjon av realisme og medrivende fortellergrep. Regissør Svensson har et svært godt håndlag med sine unge og dyktige skuespillere, som har fått utforme replikkene med sine egne ord. Dette tilfører dialogen så vel som miljøene som skildres en imponerende stor grad av autentisitet og troverdighet, og resultatet er meget overbevisende og ikke minst levende.
Screen9na04
Selv om «Natt til 17.» er skikkelig fengende, både i lydbilde og bildespråk, er dette ingen ren partyfilm. I fortellingens kjerne er nemlig et sårt og ektefølt sjalusidrama, hvor vennskap utfordres av andre følelser, som mange i målgruppa utvilsomt vil kjenne seg igjen i. Med andre ord en film som tar ungdom på alvor, i det kleine og forslitte begrepets rette forstand.
Norsk barnefilm er inne i en god stim om dagen. Med «Natt til 17.» går det sannelig mot en heftig vår for ungdomsfilmen også.