Hedret med varme og latter

(SIDE2:) Til tonene fra «Aases død» av Edvard Grieg ble Wenche Foss' kiste båret ut av hennes barnebarn og venner. Musikkstykket var en verdig avslutning på et langt liv i offentligheten, samtidig som det skuet tilbake på en av Wenche Foss' største rolletolkninger, som Mor Aase i «Peer Gynt».

- Ikke A4
Wenche Foss' eldste barnebarn Fabian Emil Stang holdt en vakker tale for sin farmor Wenche Foss.

- Vi var så heldige som fikk ha farmor som nabo i store deler av oppveksten. Det var sikkert krevende for mamma og pappa, men fantastisk for oss. Vi kunne komme og gå som vi ville, sa han.

Han berettet om en farmor som ikke var A4, som leste godnatteventyr via en innspilt CD og gjerne sendte en tekniker fra Nationaltheatret da hun hadde tilbudt seg å sitte barnevakt. Men tilstedeværelsen var likevel betydelig.

- Vi utviklet et nært vennskap, fortalte han.

- Det heter seg at man lever så lenge man blir husket. Av oss vil farmor alltid bli husket som et fundament i våre liv og vi vil ta med oss videre den respekt hun hadde for andre mennesker. Vi er utrolig stolte av vår farmor og vi kommer til å savne henne dypt, sa en følelsesladet Fabian Emil, før han og broren Christian August la ned hver sin blomst på farmors kiste.

- Koster domkoret noe?
- Når alle ord er sagt, musikken stilnet og kisten båret ut, vil vi bære minnet videre, sa Gunnar Stålsett. Han var den Wenche Foss selv hadde spurt om ville forrette i hennes bisettelse.

- Anytime, sa jeg. Det var vel den lengst planlagte begravelsen i historien, sa Gunnar Stålsett i sin tale. Han sa at det ikke alltid var lett å forene den private og offentlige sfære, men at Wenche Foss klarte det godt med sin likefremme adferd.

- Der andre ser en byrde, ser hun en ressurs, sa han.

- Det siste hun kjempet for var en verdig avslutning på livet. «Det vil jeg dø for», sa hun og hun ba meg bringe det videre, sa Stålsett som også fikk folk til å le da han mintes at Foss hadde spurt om domkoret kostet noe. Hun ville gjerne ha dem med i bisettelsen.

Leste Wenches bønn
Til slutt leste Gunnar Stålsett Wenche Foss' versjon av Fadervår.

- Kjære Gud, du som er i himmelen. Eller hvor du nå måtte være. Om jeg våkner igjen, tar vi en real prat. Amen, sa Stålsett før den ekte «Fadervår» ble lest i fellesskap.

Beundret hennes engasjement
De fleste som Side2 snakket med før bisettelse, trakk frem Wenche Foss' store og glødende arbeid for andre.

- Selv janteloven ble satt til side når det gjaldt Wenche Foss, sa Gunnar Stålsett.

- I tillegg til å være kunstner, vil jeg trekke frem hennes engasjement for de svake i samfunnet. Det er beundringsverdig å være så aktiv og omsorgsfull så lenge, nesten til hun var 93, sa Kåre Willoch til Side2 da han ankom Oslo Domkirke mandag.

Kort tid før klokken 14.00 kom statsminister Jens Stoltenberg gående til fots sammen med Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete

Fra den kongelige familie kom både kong Harald, hans søster prinsesse Astrid fru Ferner og dronning Sonja.

- På scenen tolket hun livet rikere enn noen. Hun fylte scenen og hun fylte livet, sa Jens Stoltenberg i sin tale.

- Jeg har aldri møtt et menneske som så vennlig og omsorgsfullt og på en så elskverdig måte forklart meg at jeg i en sak har så fullstendig feil, sa han. Stoltenberg trakk frem Wenche Foss' livslange engasjement for de svakere.

- Wenche Foss var en diva og en rebell,. Norge ble litt større med Wenche Foss. Litt rikere, litt varmere, litt vakrere, sa han.

Venninne og mangeårig samarbeidspartner, Riksteatrets sjef Ellen Horn, uttrykte stor glede over Wenche Foss' store skuespillerkunst.

- Hennes siste turné med «My Fair Lady» ble en signingsferd, sa hun. Ellen Horn neide på rojalt vis foran Wenche Foss' båre.

Sto lenge i kø
Lenge før dørene åpnet klokken 1300 stilte folk seg i kø utenfor Oslo Domkirke for å sikre seg en plass i Wenche Foss' bisettelse.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

800 plasser var forbeholdt vanlige folk og venner og bekjente som ville vise hele Norges fremste teaterformidler den siste ære, og det var tydelig at folk ønsket å være til stede. Noen hadde møtt opp så tidlig som to og en halv time før det hele begynte.

Selve bisettelsen starter klokken 14.00. Wenche Foss bisettes statens bekostning.

Thor Raymond Hjemgaard hadde kommet fra Gol i går og hadde stått i kø siden ni i mandag morgen.

- Jeg har møtt Wenche Foss flere ganger, første gang i forbindelse med Vi Vil-lekene i Bærum for ti år siden. Jeg er her for å ta et verdig farvel. Hun har betydd veldig mye for meg, sier Hjemgaard, som sier han fikk klem av Wenche hver gang de møttes.

- Begivenhetsrik og trist dag
Køen bestod både av kjente folk og helt vanlige som ville hedre Wenche Foss. Erik Fosnes Hansen og maler Håkon Gullvåg fant sin plass i køen tidlig. Det samme gjorde Jan Thomas, Morten Krogvold, Kai Zahl og Anne Marie Ottersen.

Og mens de første solstrålene brøt gjennom det tunge tåkelaget som har ligget rundt Oslo by siden lørdag, hastet Toralv Maurstad inn i kirken uten å gi noen kommentarer.

- Hun var genuint opptatt av de svake i samfunnet, og dette er både en begivenhetsrik og en trist dag. Wenche løftet oss alle, og hun var en dame å bli glad i, fortalte Vibeke Løkkeberg Side2.

Kulturminister Anniken Huitfeldt roste Wenche Foss for å ha sett det lille mennesket, og tror hun ville vært glad for at så mange hadde møtt opp.

- Det er trist for oss som er igjen, men det er godt for Wenche som gjerne ville få slippe nå, sier Liv Ullmann til TV 2 Nyhetskanalen. Ullmann, som var en del av kvinneklubben «Damebrog» sier at Wenche Foss var mye i media, men at det handlet lite egentlig om Wenche og mer om sakene hun ville fremme.

Minnestund
Etterpå er det minnestund i Rådhuset, som i dag er helt stengt for vanlig publikum. Den begynner 15.30 og varer i halvannen time og er i utgangspunktet forbeholdt de som har vært til stede under bisettelsen.

LES VÅRE MINNEORD:Divaen har forlatt oss

Wenche Foss planla selv sin egen bisettelse. Hun ordnet selv kirke og ba Gunnar Stålsett om å forrette. Arve Tellefsen skal spille og vi vil høre Wenche Foss selv fremføre «Ingerid Sletten» fra 1942.

Senere skal hun begraves på Ullern kirkegård i samme grav der sønnen Tommeliten også ble stedt til hvile, bare fire og et halvt år gammel.

4180