Heder og ære - men ikke for alle

1001 gram.

Norge, 2014.

Regi: Bent Hamer.

Med: Ane Dahl Torp, Stein Winge, Hildegun Riise, Per Christian Ellefsen, Laurent Stocker.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Verden er i ferd med å rase rundt vitenskapskvinnen Marie. Men hun holder seg like kontrollert som alltid og fortsetter i jobben i det norske Justervesenet.

Da hun får i oppgave å reise til Paris for å kontrollveie den norske kiloen, møter hun Pi, og han lærer henne at ikke alt kan veies og måles.

«1001 gram» er regissert av Bent Hamer, og den har mange likhetstrekk med hans tidligere filmer. Det er et stilistisk univers i en typisk norsk by med rollefigurer som skiller seg litt fra mengden.

At det har likhetstrekk med hans tidligere filmer er selvsagt positivt, da han lager gode filmer. Det er ikke uten grunn at han for tredje gang er plukket ut som Norges Oscar-kandidat.

En av forskjellene denne gangen, er at vi finner en ung kvinne i hovedrollen. Ane Dahl Torp gir oss en svært nøye og ryddig karakter som er vant til å holde følelsene på innsiden. Vi liker henne, samtidig som hun også kan irritere oss litt. Og det er bra! Vi tror på hennes væremåte og utvikling, og føler at vi blir kjent med henne underveis.

Filmen er full av små morsomme øyeblikk, som når Justervesenet skal teste spretten i Lotto-ballene eller når delegatene på kilo-seminar sovner (hvem ville ikke gjort det?!). Men her er først og fremst en fin historie som man blir sjarmert av.

«1001 gram» er en god film med høy kvalitet. Problemet er at det sannsynligvis vil bli for smalt for det generelle publikum. Det er ikke meningen verken å nedvurdere publikum eller å si at alle filmer skal være lettbeinte blockbustere, men mange publikummere vil nok bli skremt av handlingsreferatet. Det er noe litt typisk fransk over filmen, og det er ingen hemmelighet at mange lar seg skremme av følelsesmessige franske filmer.

Vi har intet ønske om at Bent Hamer skal begynne å lage mer publikumsvennlige filmer. Han skal holde seg til sitt sjarmerende, småsære univers, som han skildrer på en helt unik måte. Derfor føles det feil å gi filmen et enkelt terningkast - filmen fortjener heder og ære, men det er ikke dermed sagt at alle bør løpe til kinoen for å se den.

For er du i utgangspunktet negativ til smalere filmer, vil du neppe få en ny oppfatning av denne filmen. Den passer best for dem som liker filmer som skiller seg fra mengden og ikke trenger biljakter eller store følelsesutbrudd i filmene. Og denne gruppen vil absolutt få en positiv filmopplevelse.

La oss si det enkelt: Lar du deg friste av traileren, bør du se filmen. Blir det for smalt, bør du heller velge noe annet.