Harry-sex på bøgda

Kalde føtter – Norge 2006. Regi: Alexander Eik. Med Sara Elise Steensby, Andreas Blix Henriksen, Lasse Valdal, Calle Hanna Kavli Lund, Benny Borg, Brit Elisabeth Haagensli med flere

Aldersgrense: Tillatt for alle.

At filmen også er tillatt for alle, nuvel – det er vel ikke skadelig, men tross alt løper Benny Borg rundt som bygdas prest og selvutnevnte sexekspert med en koffert full av oppblåsbare og bevegelige ting i alle fall ikke jeg hadde vist til mitt lille barn.

«Kalde føtter» er rett og slett historien om Christer, som dog sine sengeproblemer med Trine, likevel får et rungende ja når han frir. Men det liker kompisen Kalle dårlig. Kalle har nettopp kommet tilbake fra Amerika der han visstnok har bygget seg opp en liten formue på bilduften Lick-A-Baum, og han har også peilet seg ut Trine.

Dermed gjøres det meste for å legge kjepper i hjulene for det unge paret – godt og ufrivillig hjulpet altså av Christers sexglade prestepappa og vampen og innflytteren Veronika.

«Kalde føtter» er ingen hjernegymnastikk, verken i dialog eller i regi, men derimot er den himla stilig. Sammen med Kjell Nordström, bedre kjent som Baron von Bulldog, har filmskaperne bygget opp et helhetlig og vittig rockabillyunivers som er normen for denne lille bygda. I så måte er filmen en liten oppdagelsesreise i seg selv og verdt det ene øyet på terningen alene.

De to store hovedrollene Andreas Blix Henriksen og Sarah Elise Steensby fra «Filmstjerner» fremstår som troverdige nok og med sans for hverandre i denne snurrige og til tider absurdistiske historien. Derimot må det nevnes at regissøren har gitt dem krevende roller i det at komisk timing er uhyre vanskelig. Her glipper det for samtlige skuespillere en rekke ganger i filmen -selv de mest rutinerte.

Benny Borg derimot oljer lett og greit rundt som prestepappa, mens Brit Elisabeth Haagensli her er kun staffasje. Den virkelige store stjernen er Calle Hellevang-Larsen fra Raske menn som Lasse, en virkelig harrytass av en lykkelig bygdetulling.

Ja – så er det et par scener som liksom skal være hysterisk morsomme, men som trolig ingen over 17 vil le av. Og enkelte scener som er visa versa. Denne type humor er slik at enten ler du, eller så ler du ikke.

I så måte treffer «Kalde føtter» akkurat passe ned mellom «Mot i brøstet» og «Alle elsker Mary»-segmentet. En grei vorspielfilm – tillatt for alle, uten at det skal få foreldre til å pakke sammen hele ungeflokken for å gå og se norsk film på kino.

Denne saken ble første gang publisert 26/10 2006.