Aktuelt
Synes du «The Handmaid's Tale» er grusom? Det meste har faktisk allerede skjedd i virkeligheten
12 skremmende likheter mellom TV-serien og virkeligheten.
Den er brutal, mørk og dystopisk, serien «The Handmaid`s Tale», som nå er inne i sin tredje sesong på HBO. Serien er basert på en bok ved samme navn som kom ut i 1985, skrevet av Margaret Atwood.
Atwood skrev boka som en reaksjon på en tid i USA hvor politikken ble mer konservativ, og kristenfundamentalistiske krefter fikk mer makt. Det førte blant annet til angrep på kvinners reproduktive rettigheter, noe som for eksempel reduserte tilgangen til trygge aborter.
Margaret Atwood har selv uttalt at boken er basert på en rekke virkelige hendelser.
- Da jeg skrev «The Handmaid's Tale», ble det ikke lagt inn noe som ikke har skjedd i virkeligheten, et sted, en gang, sier forfatteren i en video fra 2018 hvor hun promoterer egne skriveklasser.
Ingvil Hellstrand, førsteamanuensis i Nettverk for kjønnsforskning i Stavanger, mener det er åpenbart at seriens tematikk er høyaktuell i dag.
- Jeg vil ikke si at vi lever i Gilead, men når vi ser hvordan kvinners rettigheter innskrenkes i hele verden, så blir ikke dette framtidsscenarioet helt umulig heller. Og det er det som er så skremmende, og det som gjør at TV-serien treffer så mange av oss i dag, sier hun.
Konservativ dreining
Hun viser til at det har vært en konservativ dreining mange steder verden, hvor flere land har innført endringer i kvinners abortrettigheter.
- Når dette til og med skjer i USA, i «the land of the free», viser det at dette er rettigheter vi ikke kan ta for gitt, sier hun.
- Det lover ikke godt for hverken likestilling, likeverd eller mangfold at kvinnekroppen blir et politisk forhandlingskort, og gjenstand for både politisk og etisk hestehandel, sier hun.
Serien hadde premiere tre måneder etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA, og Hellstrand mener Trumps USA er blitt et omdreiningspunkt for spørsmål om kvinners rettigheter i den vestlige verden.
- Spørsmålet om kvinners reproduktive rettigheter har vært en kampsak i vesten i mange år, spesielt etter den seksuelle revolusjon og p-pillene som kom på 60- og 70-tallet. Men kampen for trygg reproduksjon og trygg abort er også en global kamp som ennå ikke er over.
Da Atwoods roman kom ut på 80-tallet, og da Trump ble president, så fikk vi se hvordan verden kan se ut dersom vi ikke vinner den kampen, sier Hellstrand.
- Grunn til bekymring i Norge
Det er grunn til bekymring også i Norge, ifølge Hellstrand. Stortinget vedtok nettopp innskrenkninger i abortloven, for første gang siden loven var ny for litt over 40 år siden.
Hun mener noe av det mest skremmende med «The Handmaid's Tale» er dette kravet om at alle fruktbare kvinner må få barn.
- Det er ikke lenge siden statsminister Erna Solberg sa at norske kvinner må føde flere barn. Dette er et eksempel på at biologisk eksistens knyttes opp til politikk, hvor kvinnekroppen blir en biopolitisk brikke i et spill hvor reproduktive rettigheter kan være et styringsredskap. Om vi kvinner skal defineres av hvorvidt vi føder barn eller ikke, så er det et solid tilbakeslag, sier Hellstrand.
Hun mener seriens popularitet har ført til at flere har fått øynene opp for at likestillingskampen er global. «The Handmaid's Tale» finner sted i det som tidligere har vært USA, og hun tror at det har vært nødvendig for at vi har kunnet løfte blikket, og se hvor dårlig sikring mange kvinner i verden har.
- Og forhåpentligvis kan serien være med på å føre til endring. Irland, som er et land med sterke religiøse tradisjoner, har nylig legalisert abort. Så vi kan håpe vi snart ser en motreaksjon også andre steder, sier Hellstrand.
Her er 12 eksempler hvor «The Handmaid's Tale» speiler virkeligheten, enten historisk, eller akkurat nå:
1. Kvinner som menns eiendom
I Gilead er kvinnene menns eiendom, enten de er hustruer, tjenerinner eller kjøkkenhjelper. Dette er ikke unikt for Gilead, men hverdagen for millioner av kvinner verden over.
Saudia-Arabia er ett eksempel. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, må alle kvinnene i Saudi-Arabia ha en mannlig verge, vanligvis en far, en ektemann, en bror, eller til og med en sønn. Uten en mannlig verge kan saudiarabiske kvinner ikke få pass, ikke reise utenlands, ikke gifte seg, og ikke ta høyere utdanning, for å nevne noe.
2. Mannen kan straffe kvinner fysisk
Fordi kvinnene tilhører mannen, har vi sett at Gileads menn kan straffe hustruene sine med vold for å «oppdra dem», dersom de er ulydige, eller på annen måte provoserer. FN mener 1 av 3 kvinner i løpet av livet opplever fysisk eller seksuell vold, og hovedvekten utføres i nære relasjoner.
Vi skal ikke lengre enn til Russland for å finne et konkret eksempel fra virkeligheten. I 2017 avkriminaliserte landet visse typer familievold. Det betyr at slag, spark eller annen vold som gir fysisk smerte, men ikke fører til helseskader, kun straffes med bot, dersom det blir oppdaget og anmeldt. Dette gjelder også mot barn, skrev Aftenposten den gang.
3. Kvinner uten råderett over egen kropp
«The Handmaid's Tale» viser brutale overgrepsscener, hvor Offred/June og de andre tjenerinnene utsettes for institusjonaliserte voldtekter for å skaffe barn til Gilead. Tjenerinnene har ingen råderett over egen kropp, og dette er noe de deler med mange av verdens kvinner i dag.
På tross av at retten til å bestemme over egen kropp er en menneskerettighet, blir kvinner verden over tvunget inn i ekteskap eller prostitusjon, har ikke tilgang på prevensjon eller informasjon om seksuell- og reproduktiv helse. I noen land, som i Pakistan, er det for eksempel fullt lovlig med voldtekt, så lenge det er innenfor ekteskapet, ifølge NRK.
4. Kvinner får ikke ha lønnet arbeid
Kvinnene i Gilead får ikke ha lønnet arbeid. Historisk har det også i Norge vært restriksjoner på om kvinner kan jobbe, hvilke kvinner som kan jobbe, og hva slags type arbeid de kan ha. Men fremdeles er det 104 land i verden som har lover som begrenser kvinner i arbeidslivet. Type diskriminering varierer, men 59 land mangler lover mot seksuell trakassering på arbeidsplassen, i 18 land har ektemannen rett til å nekte kvinnene å jobbe, og fire land forbyr kvinner å opprette et firma. Bare i Russland er det flere hundre yrker som utelukker kvinner, for eksempel kan de ikke være togførere eller skipskaptein. Her er det dog kommet signaler på at reglene er i ferd med å mykes opp.
Les mer på World Economic Forum her.
- Retten til å kunne ta lønnet arbeid handler om retten til å delta i samfunnet på lik linje med menn. Uten denne retten blir kvinner redusert til et mindreverdig menneske uten mulighet til å forsørge seg selv. Da blir du veldig sårbar dersom du for eksempel blir utsatt for vold, eller blir skilt, forklarer førsteamanuensis Ingvil Hellstrand.
5. Kvinner tvinges inn i prostitusjon
I TV-serien ser vi hvordan Moira og andre kvinner som ikke egner seg til å føde barn, tvinges til å jobbe som sexslaver på Jezebel's, et bordell for kommandørene i serien. Det er vondt å se på – og virkeligheten er like ille. Ifølge NRK, anslår den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO at det jobber 4,5 millioner mennesker som sexslaver på bordeller verden over (tall fra 2012).
6. Kjønnslemlestelse av kvinner
En av de aller sterkeste scenene i serien er når Emily, i sesong en, får klitoris fjernet kirurgisk, som straff for å ha innledet et forhold til en annen kvinnelig slave i Gilead. Scenen blir ikke mindre sterk av at vi vet at dette har skjedd med mer enn 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag, ifølge World Health Organization.
Hvor mye av kjønnsorganene som fjernes varierer. I tillegg til at det er ekstremt smertefullt og gir stor risiko for blødning, infeksjon eller andre skader som i verste fall kan føre til døden, gir det også kvinnene livslange utfordringer med vannlating, mens, samleie, fødsler og andre problemer knyttet til underlivet, i tillegg til de psykiske konsekvensene et slikt overgrep gir.
7. Homofili er kriminalisert
I Gilead blir homofile sett på som «gender traitors», forrædere mot sitt eget kjønn, og det å leve ut legningen sin straffes med døden. (Med mindre du er fruktbar, og fortsatt kan tjene «saken», slik som Moira og Emily).
I Norge var det forbudt for to menn å være sammen frem til 1972. Ifølge Anders Gjesvik, som har sett på hvordan homofili ble fremstilt i norske og svenske aviser på 50-tallet, har norsk lov aldri kriminalisert kvinnelig homoseksualitet fordi det var en forståelse av kvinner som seksuelt passive, og dermed ut av stand til å utføre seksuell aktivitet sammen, ifølge Forskning.no.
Fortsatt er homofili forbudt 70 land i verden, ifølge Amnesty. LGBT-personer utsettes i svært mange land for diskriminering, trakassering og overgrep. Ingen europeiske land forbyr homofili, men noen land har lover som forbyr «positiv fremstilling av homoseksualitet» i medier og på internett, skriver Newsweek. Det gjelder blant annet Russland. Noe av det første Donald Trump gjorde da han ble president var å fjerne informasjon om LGBT-bevegelsen fra hjemmesiden til Det hvite hus. Det var starten på mange innskrenkninger i rettigheter for LGBT-personer i USA.
8. Statlige system for å produsere barn
Gileads grusomme system for å produsere barn i en tid hvor fruktbarheten synker, virker ekstrem. Men statlig innblanding i reproduksjon er ikke noe nytt. Margaret Atwood har fortalt at hun ble delvis inspirert av Nicolai Ceaucescus politikk for å øke fødselstallene i Romania, med loven av 1967 som forbød abort og alle former for prevensjon. Dette var ikke religiøst betinget, men et virkemiddel for å øke befolkningen i landet.
Nazistene i Tyskland hadde ønske om å produsere flere ariske babyer, og dannet egne institusjoner hvor kvinner med dokumentert, arisk bakgrunn fikk barn med utvalgte SS-soldater. Organisasjonen Lebensborn ble opprettet for å sørge for flere barn til regimet, samt ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Også i Norge ble det opprettet flere slike mødrehjem, og ifølge Store norske leksikon ble rundt 8000 barn født på disse hjemmene her i landet. Rundt 250 av barna ble satt bort til pleiefamilier i Tyskland, oppgir Store Norske Leksikon.
9. Omplassering av barn til «riktige» hjem
Scenene med barna som blir kidnappet for å vokse opp hos kommandørfamiliene i Gilead, slik som Junes datter Hannah, er hjerteskjærende. Men heller ikke dette er for drøyt for virkeligheten. Atwood skal ha fått ideen fra militærjuntaen i Argentina, som da de kom til makten i 1976, kidnappet opp mot 500 barn for å plassere dem hos utvalgte ledere.
Kilde: New Yorker
Det er også likhetstrekk med den norske stat sin harde fornorskningspolitikk ovenfor samene fra slutten av 1800-tallet. Et av virkemidlene var å flytte samiske barn helt ned i 6-7-årsalderen vekk fra familiene sine, og plassere dem på internatskoler som utelukkende underviste i norsk, fordi de skulle lære seg å bli «ordentlig norske». Denne politikken holdt stand til langt utpå 50-tallet.
Les mer på NRK eller Store Norske Leksikon.
10. Slavene fikk nye navn
I Gilead får ikke tjenerinnene lov å beholde sine egne navn, men blir tiltalt med navnet til kommandanten som nå har eierskap over dem; Offred, Ofjoseph, Ofglen. Da slaver ble fraktet fra Afrika til plantasjene i USA, fikk de ikke beholde sine egne navn, men fikk nye navn som var lettere å uttale, som John, Bill eller Sally. Å fjerne navnene til slaver og fanger er også en måte å dehumanisere dem på. Fangene i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig hadde ikke navn i det hele tatt, men fikk et nummer som sin nye identitet.
11. Offentlige henrettelser
Hvem har vel glemt scenen i svømmehallen i sesong to? Offentlige henrettelser var vanlig i Europa både i middelalderen og senere. Ifølge Amnesty International var det så sent som i 2012 fire land som gjennomførte offentlige henrettelser; Iran, Nord Korea, Saudi Arabia og Somalia.
12. Amputasjon som straff
Serena mister en finger i sesong to, som straff for å ha brutt regelen om at kvinner ikke skal lese. Dette er heldigvis ikke så vanlig lenger, men denne typen straff eksisterer fremdeles i dag. Ifølge Amnesty International, har iranske myndigheter gjennomført 125 amputasjoner mellom 2007 og 2017.
Flere kilder: BBC, Entertainment Weekly, History Collection, FN
Denne saken ble første gang publisert 21/06 2019, og sist oppdatert 21/06 2019.
