Har du sett filmen Gravity? Nammo skal rydde i verdensrommet
Esa har bedt Nammo om hjelp til å utvikle produkter som skal redusere mengden romsøppel i framtida, skriver Oppland Arbeiderblad.
Esa er den europeiske romfartsorganisasjonen – European Space Agency. Den har 20 medlemsland, deriblant Norge.
Esas amerikanske søsterorganisasjon Nasa har anslått at det kretser en halv million enheter menneskeskapt avfall rundt jorda. Det er alt fra små skruer til komplette satellitter på størrelse med busser. Objektene beveger seg i hastigheter opp mot 28.000 kilometer i timen, og utgjør derfor en trussel for romstasjoner og satellitter som fortsatt er operative.
Esa ser for seg at neste generasjon satellitter utstyres med små rakettmotorer som styrer dem tilbake mot jorda når de er utrangerte. Til det trengs en ny type drivstoff som de håper Nammo Raufoss kan utvikle. Det ligger i kortene at selskapet også står sterkt i konkurransen om å få levere selve motoren.
15 år i dvale
– Vi lager separasjonsmotorene til Ariana 5-raketten i dag. Esas nye planer innebærer imidlertid endret bruksområde for dem, og krever en del forskning. Første del av oppdraget er forskning på drivstoffet, som blant annet må forbrennes rent og veldig sakte, sier teknologidirektør Onno Verberne i Nammo til Oppland Arbeiderblad.
Det forventes at satellittene skal gjøre jobben sin i mange år før det blir nødvendig å styre dem ned i atmosfæren igjen for destruksjon.
– Utstyret må kanskje tåle 15 år med kosmisk stråling, sol og kulde i rommet. Så skal motorene starte når man skrur på bryteren igjen. Det er ikke sikkert vår nåværende teknologi tåler den lange dvalen der oppe, kanskje må vi utvikle noe helt nytt, sier Verberne.
Han konstaterer at Esa har gitt dem et spennende oppdrag på flere nivåer.
– Ikke minst det at vi blir med på deres clean space-program (rent rom, red. anm.). Det er viktig at menneskeheten tar ansvar for romsøppelet. Til nå er mye bare blitt dumpet der, slik man tidligere dumpet alt slags avfall til havs når man bare var langt nok utenfor kysten, sier han.
Mye skal klaffe
Ideen om motorer som styrer satellittene «hjem» igjen, begrenser i det minste mengden nytt metallskrap i rommet i kommende generasjoner. Hvis den kan settes ut i livet.
– Satellitten må ha passe vinkel mot atmosfæren, og ferden gjennom den må vare lenge nok. Slik blir det varmt nok til at det meste av satellitten smelter. Det som er igjen av den må man påregne å styrte i Stillehavet, men tanken er at den skal være laget av ufarlige materialer. Helst gjenstår bare små metallbiter, forklarer Verberne.
– Hva med de 500.000 vrakdelene som allerede svever rundt jorda?
– Det er en større utfordring, men det finnes mer langsiktige planer også for dem. De må rett og slett hentes. Store ting kan plukkes av et fartøy i samme bane og samme fart, mindre objekter kan for eksempel samles opp i nett. Kanskje de nye satellittene med våre motorer også kan klare denne oppgaven i neste omgang.
Teknologidirektøren ser for seg at rakettmotorene vil veie litt over 35 kilo per stykk. Satellittene får typisk fire motorer hver.
– Dette vil ta flere år
Mye nybrottsarbeid må gjøres før Nammo tjener penger på de nye satellittene.
Foreløpig finansierer Esa forskning i flere trinn. Utviklingen av drivstoffet tar ett år, fulgt av motorutvikling i halvannet år.
– Første del av kontrakten fikk vi i en forenklet anbudsrunde. Jeg tror vi har en veldig god sjanse for å vinne den neste og resten av oppdraget også, sier teknologidirektør Onno Verberne til OA.
Han tror det vil ta tre år før første prøveoppskyting og fem til åtte år før serieproduksjon.
Motorene blir obligatoriske for alle satellitter over ett tonn.
– I antall kan det bli like mange som vi leverer til Ariana 5 for Esa, det vil om lag si 150 i året. Det er det vi beregner som minstevolum ut fra antall telekommunikasjonssatellitter som skytes opp hvert år, forteller Verberne.