Har de årets platecover?

(SIDE2): Snaue to år etter forrige skiveslipp, er Senjahopen tilbake med nytt album. «Tåra, pess og blod» er det klingende navnet, og igjen lar vokalist Henrik Sandnes og resten av gjengen folk få ta del i sine nordnorske tekster og folkelige melodier.

Det hele pyntet med et av de bedre platecoverne som er å se om dagen.

- Hei og gratulerer med skiveslipp!Tåra, pess og blod – er livet så hard som tittelen tilsier, eller er det noe annet som ligger bak navnet på skiva?

- Det er ingen tvil om at livet faktisk er så hardt for noen, selv om vi heldigvis stort sett er forskånet for de dypeste bølgedalene. Tittelen valgte vi både fordi det er en låt med som heter det, men også fordi den favner både hva låtene handler om tekstmessig og den generelle stemninga på plata. Det er jo livet på ett eller eller annet vis vi tar tak i, og selv om man helst vil ha god gli, medvind og tett mellom suppestasjonene så ville det vært for jævlig å ha levd uten noen arr og slitasjeskader. Ingenting kan vel være verre enn å til slutt skulle krysse den siste grensa uten å ha fylt kvota, sier Sandnes til Side2.

- Dere har fått med dere et knippe kjente artister, som Ida Maria og Hellbillies-brødrene. Hvorfor var det viktig å ha med utenforstående – og hvorfor nettopp disse?

- Det er ikke viktig å ha med utenforstående, men det er bestandig veldig hyggelig. Det eneste aberet, sånn som vi ser det er at det finnes en overhengende fare for å bli spilt ræva av. Det er vi gamle nok til å ta tjangsen på, og sånn resultatet har blitt oppleves det mer som om vi får lov til å sole oss i glansen. At Joddski er med er en selvfølge. Han er jo nærmest for familie å regne. Det samme gjelder Andreas på trompet. Kent-Remi som spiller trommer kjente Ida Maria fra før, så når noen fikk ideen om at «Bråtebrann» burde være en duett så var det veldig naturlig å spørre henne. Plata er spilt inn i studioet til Hellbillies, så når det skulle spilles inn Allman-Brothers-aktig tostemtgitar så sparte vi mye tid på å spørre norges beste gitarist på denslags istedenfor å gjøre det sjøl. Han satt jo likevel på kjøkkenet og drakk kaffe med gitaren på magen. Aslag hang jo rundt der og jobba med sine ting, så stod jo også han lagelig til for hugg,

- Synge på dialekt – hvorfor det, og hva tilfører det ev låtene?

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

- Vi synger i hovedsak på dialekt for å slippe å måtte gjøre oss til. Det er morsmålet vårt, og når man skal prøve å si noe også mellom linjene så er det viktig at man har kontakt med nyansene, ellers kan det fort bli mye ufrivillig komikk, eventuellt at poenget forsvinner. Jeg har aldri gjort en opptelling, men jeg tipper at ordforrådet mitt er ca dobbelt så stort på nordnorsk som på engelsk. Det har jo også noe å si at tekstene ofte har utgangspunkt i egne opplevelser, og jeg har til dags dato hverken sett, følt eller opplevd noe på noe annet språk enn nordnorsk.

- Denne gangen er skiva som helhet hakket mer alvorlig enn før, hvorfor så mørkt?

- Njaaa. SÅ mørkt er det vel ikke? Isåfall er vel kanskje den forrige plata så lys at det skjærer i øynene? Men kanskje du har rett. Jeg tror alvoret hovedsaklig kommer fra at vi denne gangen har hatt mye bedre tid, og at låtene har fått lov å modne lenger. Forrige gang hadde vi jo ikke helt funnet formen på opplegget vårt, mens denne gangen står vi kanskje litt stødigere i båten, og har dermed både mer mot til å vise følelser og ikke minst evne til å formidle dem. Når nå det er sagt så er det jo også rikelig med både festing, forelskelse og låter i Dur denne gangen også.

- Coveret er noe for seg selv – hvem er det bilde av, og hvem sin idé var det?

- Det var fotograf Rune Bendiksen som hadde ideen til forsida, og med seg på laget under gjennomføringen av coveret har han hatt Terje Willum Jacobsen og Frode Nilsen. De er også i sving med å klippe video til tittelkuttet. Modellen er ei dame vi har kjent i mange år. Hun heter Karin Bakås og er vel noe av det nærmeste man kommer en «Grand Old Lady» i norsk rockebransje. Jeg tror nok hun aldri har satt hverken sine bein i et trommesett eller tennene i en mikrofon, men hun har vært i sving bak kulissene i over en mannsalder og er på hils med både Metallica, Sting og Iron Maiden for å si det sånn. Prodigy pleide å ha hennes cateringtjenester i rideren når de var på høyden. Prodigy altså, ikke cateringtjenestene. De er fortsatt førsteklasses. Hun er jo også ei dame som har levd et liv med lite HMS og mye av resten, så da passer hun perfekt både utseendemessig og personlig til å være på coveret. For selv om vi måtte ta mot til oss før vi spurte, visste vi at hun ikke kom til å si nei.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!