Hans-Kristian (37) var så tjukk at han var redd for å dø

Det sto fryktelig dårlig til med Hans-Kristian Andreassen (37) fra Halsa da han i midten av oktober 2013 møtte opp på Nordlandssykehuset i Bodø for å forberede seg til slankeoperasjon, skriver Avisa Nordland.

Han hadde prøvd alt av slankekurer, uten å lykkes. Straks motivasjonen var over, økte vekta til nye høyder.

Nå var han 176 kilo, og så overvektig at han var redd for å dø.

Om natta måtte han bruke pustemaskin på grunn av søvnapné.

– Jeg så på slankeoperasjon som eneste mulighet. Men så ble det ikke slik, sier Hans-Kristian.

Ut av kontroll

Hans historie som overvektig startet da han var inne til førstegangstjenesten. Den kom ut av kontroll da pappaen hans døde i 2008.

– Jeg visste at han skulle dø, men var ikke forberedt på hvor tungt det skulle bli å miste ham, sier Hans-Kristian.

Det var som å havne i et bunnløst hull av meningsløshet.

– Ingenting var viktig for meg lenger, og til slutt raste livet mitt sammen.

Han fant trøst i mat og søtsaker, og vekta gikk i taket mens forholdet han var i gikk i knas.

Den eneste han satt igjen med var kong sjokolade, en søt venn som ga kortvarig trøst.

Møtte kjærligheten

To år senere fikk han hodet såpass over vannet at han klikket seg inn på nettet, og fant Eline (27).

Etter ett år med nettdating ville hun på besøk.

– Jeg ble dritnervøs for hvordan hun skulle reagere når hun fikk seg meg i helfigur, sier Hans-Kristian.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han fant på unnskyldninger. Hun presset på, og tok til slutt turen til Halsa med fly og buss.

Utenfor Joker på Halsa sto Hans-Kristian og ventet på henne, og følte seg som et berg av gelé.

Men det Eline så etter fantes innenfor, slik hun hadde erfart ham i utvekslingene av tanker og interesser via nettet.

– Hans-Kristian var akkurat så snill og omtenksom som jeg hadde lært å kjenne ham, sier hun.

Kort fortalt fant de raskt tonen, og Eline dro hjem for å pakke.

Nådde bunnen

Mens Eline sommeren 2012 gikk gravid med Kjell Andreas (2), ble hun klar over at Hans-Kristian levde med søvnapné.

Det innebærer at pusten stopper opp flere ganger i løpet av natta. Søvnkvaliteten var elendig, og Hans-Kristian følte seg bestandig trøtt og ukonsentrert.

Først trodde han ikke på henne. Så ble de enige om at Eline skulle filme ham. Da han fikk se seg selv skjelve av oksygenmangel, fikk han hakeslipp.

– Da forsto jeg at vekta måtte ned om jeg ikke skulle dø, sier Hans-Kristian.

Han valgte å søke om slankeoperasjon, og hjelp mot søvnproblemene.

Så kom sønnen Kjell Andreas til verden, og med ham en ny lengsel, og en ny frykt. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For samtidig som Hans-Kristian ble rørt over å se det nye livet komme, så han sin egen død i øynene.

Han så på sønnen sin, og tenkte at han måtte fri seg fra å være lenket til sofaen mens sønnen travet rundt.

– Jeg drømte om å kunne leke med Kjell Andreas som andre fedre, og å dra på fisketurer med ham når han ble eldre, sier Hans-Kristian.

Vendepunktet

Lyset i enden av tunnelen var den kommende slankeoperasjonen.

Det gikk ikke slik som Hans-Kristian hadde basert seg på da han kom til Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) i Bodø.

– Da jeg kom dit ble jeg klar over at jeg måtte vente i minst et halvt år til. Jeg ble satt på venteliste, og ble rasende og frustrert over at de åpenbart ikke forsto at jeg var i ferd med å dø.

Som en del av opplegget måtte han delta på et todagers livsstilsendringskurs. Der fikk han høre historien til en kvinne som hadde tatt tak i utfordringene sine selv.

– Hennes historie om hvordan hun hadde fått kontroll på livet sitt gikk rett i hjertet på meg. Og jeg forsto at også jeg hadde denne muligheten.

Sammen

Hjemme satt Eline, som til tross for at hun lider av Multippel Sklerose (MS), hadde hatt mot til å gifte seg med ham og få barn sammen med ham.

Denne gangen var det Hans-Kristian som viste seg å være den sterke.

– Nå må vi gjøre noe, sa jeg til Eline da jeg kom hjem.

Hun var selv overvektig, 158 centimeter og tett på 100 kilo på strømpelesten.

Etter ett års innsats har hun kvittet seg med 20 kilo, mens Hans-Kristian er mer enn 50 kilo lettere.

– Det vi har gjort er i hovedsak å være nøye på hva og hvor mye vi spiser, sier Eline.

Hun har fremdeles 20 kilo mer enn hun trenger på kroppen, mens Hans-Kristian kan tenke seg å gå ytterligere 40 kilo ned i vekt.

– Fordi kroppen alltid vil tilbake dit den var, har vi en pause nå for å venne oss til den nye normalvekta, sier Hans-Kristian.

Tøffe tak

Elines MS-lidelse gjør at hun ikke tåler mer enn korte turer utendørs uten sin elektriske rullestol.

Hennes vektreduksjon kommer derfor i hovedsak fra endring av kostholdet.

Hans-Kristian, derimot, tok beina fatt for å få opp forbrenningen og utfordret hjertet.

– De første turene var et sant helvete av kramper i beina og smerter i timevis etter at jeg kom hjem, sier han.

Med 90 kilo overvekt var det som å bære en melsekk på hver skulder. Hans-Kristian var drevet av lysten til å leve, lenge, sammen med kona si og sønnen, og holdt ut.

Turene ble stadig lengre, og etter 8–9 måneder tok han fatt på kommunens fjelltrimposter.

– Jeg klarte 13 av 16 fjelltrimposter i fjor, stråler han.

Et av verktøyene paret har brukt er VGs vektklubb, der Hans-Kristian ble stemt fram som årets slanker i uka som gikk.

Les flere saker i Avisa Nordland

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!