Hanks og Eastwood på autopilot
Verken regissør Clint Eastwood eller skuespiller Tom Hanks beveger seg i særlig ukjent terreng i flydramaet ”Sully”, med påfallende flatt resultat.
Sully
USA 2016
Regi: Clint Eastwood
Med: Tom Hanks, Aaron Eckhart, Anna Gunn, Laura Linney, Autumn Reeser
Aldersgrense: 9 år
Clint Eastwoods nye film forteller en historie mange allerede vil kjenne til, om da et passasjerfly på vei fra New York en januardag i 2009 fløy inn i en flokk kanadagjess og fikk begge motorene ødelagt. Den drevne piloten Chesley ”Sully” Sullenberg holdt imidlertid hodet like kjølig som lufta utenfor, og reddet livene til samtlige 155 om bord ved å lande flyet i Hudson-elva.
Denne imponerende heltedåden ble omtalt som ”mirakelet på Hudson”, og gir noen åpenbare assosiasjoner – denne gang med motsatt fortegn – til andre hendelser med fly i samme by.
I granskingen som fulgte ble det imidlertid stilt spørsmål om hvorvidt hovedpersonen egentlig gjorde det rette i de skjebnesvangre minuttene, om man skal tro filmen. For selv om vår mann Sully (spilt av Tom Hanks) hardnakket hevder at han valgte det eneste og følgelig beste alternativet, mener både eksperter og resultater fra flysimulatorer at han og førstestyrmann Jeffrey Skiles (Aaron Eckhart) mest sannsynlig kunne ha manøvrert flyet relativt trygt tilbake til en rullebane, istedenfor den potensielt fatale nødlandingen på vann.
Gråhåret Hanks
Clint Eastwood har på sin side ikke beveget seg særlig langt ut av komfortsonen her, da han lenge har hatt en forkjærlighet for dramatiske historier fra virkeligheten – i tillegg til at han heller ikke er fullstendig fremmed for helteskildringer med en viss ambivalens.
Vel så opplagt er valget av Tom Hanks i hovedrollen, som for anledningen stiller med grått hår og ditto bart. Igjen spiller han altså en vanlig mann som forvandles til helt, slik han gjorde i både ”Captain Phillips” og ”Bridge of Spies”. Men dette er unektelig en type rolle som kler Hanks godt.
Fokus på granskningen
Med sitt fokus på den påfølgende høringen, er ”Sully” et slags rettsalsdrama med tilbakeblikk til selve hendelsen, hvor vi i de posttraumatiske døgnene filmen utspiller seg også skal kjenne på Sullys angst og tvil. Også dette er Tom Hanks god til å formidle.
Men vel så mye sitter man med følelsen av at Eastwood og kompani ikke helt har utnyttet fortellingens dramatiske potensial. Den nå 86 år gamle regissøren har vist mange ganger at han behersker denne klassiske formen for filmfortelling, men i ”Sully” er selve tempoet påfallende tregt, slik mange av skuespillerne ofte snakker overdrevent rolig og behersket.
Og når manuset først vier såpass mye tid til den nevnte granskningen, er det underlig at man ikke følger opp hintene som gis om at noen ville være økonomisk tjent med at kommisjonen konkluderte med at Sully handlet galt.
Tvilsom moral
Likeledes får vi inntrykk av at ikke alt er helt som det skal på hjemmefronten, men Laura Linney i rollen som Sullys kone blir likevel avspist med noen få scener hvor hun per telefon uttrykker medfølende støtte til sin mann.
Dessuten er det forstyrrende at filmens budskap synes å være at man ikke burde bruke tid og ressurser på slike byråkratiske granskninger, og heller stole blindt på dømmekraften til hverdagshelter som Chesley Sullenberg.
Her kan man kanskje si at Eastwood forfekter den samme tvilsomme moralen som sin ikoniske rollefigur Dirty Harry. Men selv om ”Sully” aldri så mye er en heltehistorie, er det også en historie fra virkeligheten. Og der behøver man faktisk å ettergå denne type hendelser.