Håndballkamp for tilværelsen

Machan - Sri Lanka/Italia/Tyskland 2008. Regi: Uberto Pasolini. Med: Dharmapriya Dias, Gihan De Chickera, Dharshan Dharmaraj, Namal Jayasinghe, Sujeewa Priyalal

Aldersgrense: Tillatt for alle

«Machan» handler om to kamerater fra Sri Lanka som drømmer om å komme seg til Vesten. Etter et lite vennlig avslag fra den tyske ambassaden, kommer de over en invitasjon til en internasjonal håndballturnering i Bayern, og øyner med dette en ny og gylden mulighet. Det virker nemlig lettere å skaffe 23 spillere i et land hvor knapt noen har hørt om sporten, samt å gjøre krav på å være Sri Lankas nasjonale håndballag, enn å få vanlig visum.

Denne filmen er basert på den sanne historien om et helt lag fra Sri Lanka som forsvant under en håndballcup i Europa i 2004, trolig uten noen gang å ha vært reelle utøvere av sporten.

Filmens italienske regissør Uberto Pasolini er så vidt meg bekjent ikke i slekt med Pier Paulo med samme etternavn, men isteden nevøen til en annen legendarisk italiensk filmskaper, nemlig Luchino Visconti. Uberto Pasolini debuterer med dette som regissør, men har tidligere produsert blant annet «Palookaville» og «I blanke messingen».

Assosiasjonene mine gikk da også til sistnevnte historie om hvordan nød lærer en gjeng fattige engelskmenn å strippe da jeg så denne filmen. Og selv om fattigdommen til menneskene som befolker «Machan» er langt større, står ikke humøret deres tilbake for de nevnte britenes.

Filmen tegner et varmt og kjærlig bilde av folkene i Sri Lankas slumområder, og beskriver deres desperate situasjon uten å dvele ved elendighet. Vi engasjeres av det brokete, men elskelige lagets kamp om å få være med å spille, samtidig som vi blir kjent med alt de må ofre for å vinne over fattigdommen.

«Machan» bærer preg av å være laget med få midler, men dette veies opp av smittende entusiasme, lun humor og en tankevekkende historie fortalt på kledelig skranglete vis. Samt et heftig musikkspor.

Dette er en ensemblekomedie hvor alle på laget både får og fortjener plass. Skuespillerne er neppe blant de mest erfarne, men passer ypperlig til sine typecastede roller, og skal ha mye av æren for at filmen har blitt så sjarmerende.

Tittelen er visst et slanguttrykk som betyr noe i retning av «kompis», og det er akkurat hva du har lyst til å bli med denne gjengen.