Han lever som en viking

Det ser slett ikke ut som noe vikingmuseum når du kommer inn i den rotete gangen i huset bak kirken i Lillestrøm.

Men med det lange, ugreidde håret og det lett grånende skjegget, kan den magre karen minne om en forminsket utgave av en mild viking, som har gjort fra seg herjingene i øster- eller vesterled.

Når du kommer ned den trange trappen til kjelleren, er det som om hvert trinn har ført deg et hundre år tilbake i tiden. Her nede, i det velordnede rommet, hersker en atmosfære av fortid. Det er lett å forestille seg at en har beveget seg tilbake til 900-tallet.

Veggene, hyllene og glassmontrene er som en fortelling om Norges storhetstid, med våpen, klær, redskap og smykker, som kan ha prydet våre krigerske forfedre og deres stolte kvinner med isblå øyne og skulderlangt, blondt hår. Men Per Evensen, som av legning og utstråling må ha blitt en dårlig kriger, avviser at vikingene bare herjet, voldtok og brente.

Høyt utviklet

– Men det er en falsk myte at de var primitive og blodtørstige vandaler, sier han med sin lave, vennlige røst.

– Her inne har jeg gjenstander som vitner om at de på sitt vis hadde et like høyt utviklet samfunn som i dag.

Interessen hans for vikingtiden, eller rettere sagt for arkeologi, ble vakt da han bare var åtte år. Etter hvert var det vikingtiden som fanget interessen, ja, det ble som en besettelse, innrømmer han. Hele livet hans dreide seg om de fjerne forfedrene, hvordan de levde, hva de trodde på, og, ikke minst, hva de etterlot seg av gjenstander. Vikingtiden blir regnet som epoken fra 700-tallet til slaget ved Stamford Bridge i 1066, da normannerne vant makten i England.

– Det er fantastisk hvor mye vikingene etterlot seg, så å si over hele Europa. Jeg tror det bare er en liten del av det de etterlot seg som er gravd fram av jorden, sier han.

I dag er interessen for epoken i ferd med å eksplodere, og det blir meldt om sensasjonelle funn, både i Norge, og i land som Irland og Polen. Selv har Per gjort en rekke funn, ikke minst i sitt eget distrikt, Romerike, spesielt der profesjonelle arkeologer ikke har gravd.

– Man må sette seg inn i den lokale historien. Da vet en mer om hvor det er mest sannsynlig å oppdage noe, forklarer han. For noen år siden grov han fram et tveegget sverd på Huseby gård i Skedsmo.

– Det er det eneste i sitt slag i Norge, sier han med utilslørt stolthet.

Morslekten til Per kommer fra Dovre, og han viser stolt fram en stor samling pilspisser, kniver, og et hestebissel, som bestefaren hans fant i bygda og fjellene omkring. Han er stolt over familiebåndene til Dovre, og kan til og med vise fram en slektstavle som knytter ham til kongeslekten etter Harald Hårfagre.

Harald Hårfagre

– I bygda ligger kongsgården Tofte, der Harald Hårfagre vokste opp, og der han giftet seg med den vakre samekvinnen Snøfrid. Det finnes enorme fangstanlegg for villrein inne i fjellet, som ble anlagt i vikingtiden. Bare ett anlegg består av om lag 1500 fangstgroper, forteller han, mer og mer oppglødd.

Reglene for rapportering av funn er svært strenge i Norge, og alle gjenstander som stammer fra før 1537, må leveres inn til Oldssakssamlingen. Men det gjelder ikke ting som har vært i familiens eie fra før 1907. Per Evensen har et nært forhold til flere arkeologer, og kan garantere at det ikke finnes noen illegale gjenstander i kjelleren hans. Det meste av samlingen hans, både våpen, redskap og smykker, er derfor kjøpt på auksjoner. Han trekker fram en hammerlignende sak, som er en ekte Torshammer, og stammer fra England.

– Slike finnes det ikke mange av, fastslår han. Han eier også sverd og en hjelm som må regnes som ganske enestående.

Å handle med vikingfunn er ingen billig lek. På dette markedet finnes det ikke noen lavprisbutikk. Og prisene peker bratt oppover, i takt med interessen for historien. Et vikingsverd går nå ofte for mellom 30 000 og 50 000 kroner.

– Alt jeg har tjent gjennom årene, har jeg brukt på det du ser her nede, sier han. Men å grave fram eller kjøpe gjenstander, er bare én side av å samle på vikingtiden. Sakene må behandles, renses og tas vare på med den største omhu.

Per Evensen sier at han har brukt tretti år for å lære seg noen av vikingenes arbeidsteknikker. Han er imponert over hvor dyktige de var til å behandle og forme lær, og, mest av alt, deres mesterskap i å smi.

Per er ikke bare en samler av ting. Han har levd seg inn i vikingenes tenkemåte, og faktisk meldt seg ut av statskirken og sluttet seg til trossamfunnet som er bygd på Åsatroen, med alle dens guder, fra Odin og Tor og Frøy og nedover. Medlemmene kan begrave sine døde på en egen del av Østre gravlund i Oslo, og ”prestene” blant dem kan foreta vielser. De har sine årlige blot, hvor det blir drukket mjød, brygget etter ekte vikingoppskrift.

Langhus i vikingstil

Det finnes nå mer enn et dusin vikinglag i Norge, og stadig flere dukker opp. Et internasjonalt nettverk av moderne vikinger eksisterer også.

I dag har Per Evensen en drøm han brenner for. Han vil bygge et langhus i vikingstil nettopp på Dovre. Han har alt kommet et viktig stykke på vei: Eieren av Tofte, Olav Tofte, har gitt ham en stor tomt med en gammel mølle, helt nede ved E 6 i Dovre sentrum, og lovet ham å få hugge tømmer til langhuset gratis i hans skogteig.

Nå trenger han 300 000 kroner. Da skal vikingsenteret, som vil bli liggende nedenfor den gamle kongsgården, stå ferdig om et par år.

– Vikingtiden er i ferd med å våkne opp fra de døde, sier han og svinger øksen.