- Han kom inn i studio og dro av seg buksa
OnklP og De Fjerne Slektningene har spilt inn sitt første album.

(SIDE2): Rett før helgen slapp OnklP og De Fjerne Slektningene debutalbumet Slekta. Bestående av (selvsagt) OnklP, medlemmer av Oslo Ess og Turboneger, er det naturlig å ha store forventninger til plata. Så langt har kritikerne vært over seg av begeistring.
Gutta selv er også spente på mottakelsen.
- Jeg har sommerfugler i magen på størrelser med albatrosser, forteller Pål aka OnklP til Side2.
Limet i bandet
Gutta har kjent hverandre i et par år, da Oslo Ess var i studio med og OnklP joinet inn på låta Fritt Frem.
- Vi fant tonene og digget å lage musikk og å henge ut på fritiden sammen: jeg var så heldig å bli invitert med på turneen de hadde, inkludert Tyskland og den ruta der. Vi hadde så mange ideer og så mye gøy, og da kom ideen om å lage et band.
For det var nemlig «bak i en røykfull nightliner, et sted mellom Zurick og København, at ideen om OnklP & De Fjerne Slektningene oppsto. ( … ) Temaer som kjærlighet, dop, død og en liten anelse håp rullet sammen til en tjukk sigar og røyka på bakrommet.» Slik presenterer de oppstarten av bandet i eget presseskriv.
- Johan var også med på turneen da, og det er han som er kaptein og studiosjef. Tommy var også der, han spilte Turbokonsert i Zürich. Så hele gjengen var faktisk samlet da, sier Knut-Oscar.
Og nettopp Johan har vært limet – som har samlet trådene når gutta har vært på veien og på hver sin kant – og det er han som skriver det meste av tekstene og eier studioet.
- Det hadde vært feil om Oslo Ess var sjefene i bandet, da hadde det blitt en Oslo Ess-greie på det. Hadde Pål hatt det, hadde det blitt en rap-greie. Så kommer Johan inn som en tredje vei, han er limet. Han har en helt annen innfallsvinkel, mye mer moderne og high tec enn det Oslo Ess ville tenkt på. Johan har MTV-lyder, på et vis, han har tatt det i en retning som vi aldri ville tenkt på selv, sier Åsmund, som mener resultatet er den perfekte mellomting av rap og rock.
- Det er så mye annet enn raprock, en haug med sjangere er blandet inn. Det er så digg når det er så mange lag med alt mulig rart, mener Pål, mens Knut-Oscar
- Det er heller raprock, enn rockrap. Sleng på litt tysk miksing, så har du soundet.
Aktivitet
Gjengen har brukt et halvt år på plata, og har vært svært produktive. De har langt flere låter enn de som er å finne på Slekta.
- Vi har 30 låter, og det kommer et album til. Trolig ikke om for lang tid, forteller de, men vil ikke røpe mer – først står Slekta for tur.
For med plate ute, blir det heller ikke til at de skal ligge på latsiden fremover. De åpner Slottsfjell-festivalen, og deretter fortsetter det med (så langt bookede) 10 andre festivaler og egne konserter.
På hver sin kant blir det selvsagt en haug med konserter i andre konstellasjoner.
- Vi holder oss aktive, det er ingen tid å sitte hjemme og bli feit på, sier Pål.
Typisk Slekta
Så hva er en typisk slekta-låt?
- Det må være noe bøllete i bunn, sier Oscar.
- Det starter ofte med et kult gitarriff, gjerne noe gammalt disse gutta har hatt liggende. Så begynner Johan å pusle med noe elektronisk, og så har jeg plutselig lagt ned et vers, sier Pål.
- Det er mye keys fremme, vi i Oslo Ess har brukt det i bakgrunnen. I slekta er det veldig fremtredende. Det er mer en hip hop-ting igjen, sier Oscar.
- En anna hip hop-greie er at det er tungt. Tungt tempo og mye seige beats, sier Åsmund.
- Åsmund synes det er så deilig å slippe stå fremme og trashe hele tiden, men bare stå der og chille i et par timer, flirer Pål.
- Det er som meg, jeg vil ha de slakeste greiene og ta det rolig.

Dro av seg buksa
På plata har de flere gjester med, gamle kjente og nye musikalske partnere. En av dem er Stein Torleif Bjella, på låta Tinghus-blues.
- Johan mekket en låt slik han ser for seg hvordan blues skal være. Johnny (OnklPs makker Jaa9 og bidragsyter også på «Slekta», red.anm) skulle ned på Tinghuset og ordne med noen ubetalte skattegreier eller et eller anna, og var litt nedfor på grunn av det. Han Stein Torleif Bjella hadde også vært innom Tinghuset med noen problemer der, så vi har han med på den låta, der han synger litt blues. Den skiller seg litt ut, og som jeg synes er morsom å ha med seg, sier Knut-Oscar.
Bjella er ikke den eneste som gjester plata, men som muligens hadde en av de mer spesielle entreene i studio.
- Han kom inn i studio og dro av seg buksa. Han kom rett fra fjellet, og måtte bare få av seg stilongsen, så var han klar. En fin ice-breaker der altså, forteller Pål.
LES Side2s intervju med Stein-Torleif Bjella her: - Herregud, for en dramaqueen jeg må være!
Bromance!
For tilfeldige møter, respekt for andres musikk og vennskap er gjennomgående når de tre forteller om OnklP og De Fjerne Slektnigene.
- Utgangspunktet var at vi brukte enda en unnskyldning for å henge med mer. Jeg kunne ikke være med på alle Oslo Ess-skivene, gliser Pål, mens Åsmund er kjapp ute med å understreker at musikken er viktigst.
- Men vi var ganske seriøse på å starte et band helt fra starten. Samarbeidet gikk så smooth og alle involverte var jævlig seriøse.
Pål forteller, noe beskjemmet, at han hadde lite peiling på Oslo Ess før han ble kjent med gutta for et par år siden. De på sin side har vært fan av Onkl lenge.
- Vi hadde tenkt å spørre Pål om å være med på den første Oslo Ess-skiva, der hadde vi en litt ska-aktig låt med. For vi har alltid vært fans av Pål, siden Dirty Oppland-tida. Men vi turte ikke da, for da var Oslo Ess ingenting. Da han likevel ble med på vår andre skive, så var det Peter (gitar i Oslo Ess, red.anm.)) som møtte Pål på Bonanza, og spurte han om han var hypp på å gjøre noe med oss. Dagen etter møttes vi på Grünerløkka, og dagen etter det gikk vi i studio. Resten av sommeren hang vi sammen hver dag, forteller Knut- Oscar.

Og slik fortsatte det.
- Jeg satt også i studio nesten hver dag da de lagde den gule skiva deres, og lærte mye om hvordan de jobber. Det var en veldig fin tid.
Og de er enige om at det er en nydelig historie om vennskap.
- Ja, det er bromance på høyt plan.
Ingen har fått det til før
Men ikke alle var så begeistret i starten – rockere og rappere går ikke ofte bra sammen, noe musikkhistorien er full av eksempler på. Plateselskap og management var tvilende da bandet første gang fortalte at de skulle ha med OnklP på en låt. Suksessen har de altså tatt med videre i det nye bandet.
- I motsetning til de fleste rap/rock-konstellasjoner de siste 20 årene, så har vi en god rapper med oss, sier Åsmund.
- Det har også vært noe av drivkraften, det er ingen som har fått det til før. Men her er alle stjerner og best på de de driver med. Det er ikke en gjeng musikere som er sopa sammen og er backingband. Det er ingen snarveier og billige løsninger, som det er en tendens til å bli når man lager rap/rock.