Han klarte det umulige

Ringer det en bjelle ved navnet George Dantzig? Ikke? Vel, det ringte mange bjeller for Dantzig, han er nemlig en inspirasjonskilde bak filmen «Den enestående Will Hunting».

Historien om den gangen han løste ikke én, men to matematiske gåter, er blitt en såkalt «utban myth», og har med årene antatt mange forskjellige former. Men til forskjell fra mange andre myter, er denne sann.

Det som virkelig skjedde, skal være noe slikt som dette:

For sent til timen

Da George var en ung student ved Berkeley, det berømte universitetet i California, kom han en dag for sent til studietimen. Professor Jerzy Neyman hadde skrevet ned to statistikkproblemer på tavlen, og George antok det var ukens oppgaver og skrev dem ned.

LES OGSÅ:

Tilbake ved arbeidspulten syntes 25-åringen at problemene var litt vanskeligere enn vanlig, men gikk på med krum rygg. Et par dager senere leverte han løsningen på begge problemene til Neyman, bekymret for at han leverte for sent.

Vi kan bare forestille oss reaksjonen til professoren. Det var ikke ukens oppgaver han hadde skrevet på tavlen, men to berømte, uløste statistikkproblemer. Og den unge Dantzig hadde løst begge på noen få dager.

Visste ingenting

Det visste imdlertid Dantzig fremdeles ikke. Han hadde ikke levert oppgavene til Neyman selv, men lagt dem på pulten hans. Studenten forteller hva som så skjedde til tidsskriftet College Mathematics Journal.

- Rundt seks uker senere, en søndag morgen i åttetiden, våknet min kone Anne og jeg av kraftig dundring på døren. Det var Neyman. Han stormet inn med papirer i hånden og var svært begeistret. «Jeg har skrevet en introduksjon til en av løsningene dine. Les den, så jeg kan få sendt den av gårde med én gang», forteller Dantzig.

Neyman ville få løsningen publisert i et matematikktidsskrift, men Dantzig skjønner først ikke hva professoren snakker om. Det går imidlertid snart opp for ham at det ikke var vanlige, litt ekstra vanskelige, matteoppgaver han hadde funnet en løsning på ...

Dette var starten på en lysende karriere for George Dantzig. Han døde i 2005, men lenge før den tid rakk han å introdusere simplex-algoritmen og oppdaget lineærprogrammering uavhengig av den sovjetiske økonomen og matematikeren Leonid Kantorovitsj, som fant den opp noen år tidligere.

En inspirasjonskilde

Dantzig var professor emeritus i transportvitenskap og professor i operasjonsanalyse og i informatikk ved Stanford. Han mottok mange titler, inkludert National Medal of Science i 1975 og John von Neumanns teoripris i 1974.

For den vanlige dødlige har Dantzigs prestasjon gitt inspirasjon til mang en forelesning: Du kan komme svært langt ved å tenke positivt og ikke gi opp når problemene begynner å bli vanskelige.

Om du føler at du har noe bidra med til verden, finner du her en liste over uløste matematiske problemer. Det kan være en idé å starte med de såkalte Millenniumsproblemene, en løsning av en av disse belønnes med én million dollar. Lykke til!

Likte du denne saken? Kanskje du vil like disse også:

Kilder: en.wikipedia.org, no.wikipedia.org, snopes.com