Han her er ingenting uten damene sine - og han bruker dem
Deiligste hjelpen i verden.
Rod Stewart
Frognerbadet
Norwegian Wood
Rod Stewart har kjørt kokain i rumpa. I sine yngre dager i hvert fall.
I Frognerbadet søndag, som avslutter av hele festivalen, kjørte han i stedet cheesy, lettkledde damer og et godt knippe croonerlåter i trynet på deg
Gud, så jævlig, og Gud så deilig det var.
Mannen har blitt 68 år (et mirakel i seg selv), men han er ikke så stivbeint av den grunn. Eller, jo, det er han, men han har med seg så mye lettkledde damer som viser frem lange legger og talent, at det går helt greit. Å oppleve herren live, er et show uten sammenligning. På godt og delvis vondt.
Du får en hel-hvit scene, matchende 80-talls kostymer (les knallfargede dresser på Mr selv, og rysjeminikjoler og leopard på frøknene).
| Dette spilte Rod:This Old HeartTonights The NightTwistingRhythm Of My HeartForever YoungFirst CutHave I Told YouCant Stop Me NowSweet Little Rock and RollerYoure in my HeartSoul GirlHot LegsMaggieBaby JaneSailingSexy |
Rod i seg selv, er ok nok. Han har ikke mistet stemmen helt, og han er en underholder av de store. Mye rutine og erfaring lyser gjennom hele settet, men også at han elsker å gjøre akkurat dette – stå foran et publikum og stråle som en liten stjerne. Men det er de titalls folka han har med, som sørger for kvaliteten. Det er strykere, blåsere og band, en dame på harpe, og ikke minst tre sjukt fete kordamer, som delvis sørget for at konserten holdt seg sammen. Det er å anta at Rod selv trengte sine mange pauser for å tørke svetten, skifte klær og generelt sørge for fysisk vedlikehold, men de tre bertene var usedvanlig bra.
«Sitt ned nå, mens vi fremdeles er unge». Gryntet Rod, da han i første halvdel av konserten kjørte de roligere låtene med strykere (kvinnelige, i sorte minikjoler og innleid fra Oslo, visstnok), kor og band, plassert på stoler (hvite seff) rundt seg.
«Veldig korte skjørt på alle damene, det har selvsagt ikke noe med meg å gjøre!» fniste han videre. Til overdøvende jubellatter. Han er kul, han er The Hot Rod, tross alt.
For han er en gammel gris. Og han er kjent som en gris. En supercheesy gris. Og det er helt ok, det er jo det man forventer og vil ha når man dukker opp på en Rod Stewart-kosnert . Noe mindre klissete hadde vært en skuffelse.
Han er rå som den topp tre danskebåt-entertaineren han er, men alene hadde man stormet av sted, redd for å bli sett på åstedet.
Uten damene sine, som ikke bare er lekre, men også dyktige, hadde han bare vært en dude som stadig skiftet glorete dresser hver femte låt. Ikke nok. Men selve showet er genialt. Det fungerer som bare det, og det anbefales å få med seg. Men kanskje like greit han ikke er her mer enn maks hvert femte år.
