Han ble torturert av Pinochet

(SIDE2): Fransisco Valdes er i dag 59 år, og kom til Norge sammen med kone, sin lille sønn og flere andre familiemedlemmer på slutten av 1970-tallet. Hans historie fortelles onsdag kveld i andre del av NRK-serien «Det nye landet».

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Han var tidlig i 20-årene da han ble arrestert av den chilenske militærjuntaen. Anført av Augusto Pinochet kuppet de den sittende, sosialdemokratiske regjeringen og drepte president Salvador Allende.

Valdes og noen kompiser bestemte seg for å ta til våpen for kjempe for sin president.

- Jeg husker den dagen veldig godt. Det var 11. september 1973. Sent på kvelden den dagen ble vi arrestert - jeg og noen kompiser. Jeg husker jeg var redd og tenkte at jeg var for ung til å bli tatt. Men jeg bestemte meg for å kjempe så lenge jeg klarte, forteller Fransisco Valdes til Side2.

I fengselet ble fangene beskrevet som ekstremister og mange fikk dødsstraff fordi de var tilhengere av Allende. Fransisco Valdes var ivrig tilhenger og fagforeningsarbeider - det gjorde at han fikk dødsdommen.

For første gang
Han satt i det han beskriver som fem forferdelige år i fengsel - der lite mat, juling og tortur var hverdagen. Valdes beskriver torturen i serien.

- ikke engang min kone har visst hva som skjedde med meg. Jeg har ikke orket å fortelle henne detaljer, fordi jeg var redd hun skulle bli veldig lei seg. Men nå vet hun og det var første gang jeg fortalte om det i serien, sier han til Side2.

Fransisco ble utsatt for strømtortur - bundet til en stålseng fikk han strømledninger på alle mulige deler av kroppen. Strømmen ble påført, og han skulle tvinges til å snakke. Men han hadde ingenting å fortelle.

Visste ingenting
Valdes hadde giftet seg tre år tidligere, og hans kone Isabel, som også forteller sin historie i dokumentarserien, lette etter ham overalt.

- Min mor og kone gikk til sykehus, til fengsel og til likhus. Men ingen kunne fortelle dem noe, sier han.

Ingen visste hvor han var eller om han levde - og det tok over 40 dager før de fikk vite at han faktisk var i live. Tiil slutt fant Isabel ham, og synet av ham var tøft å bære.

- Han hadde fått så mye juling og var ikke til å kjenne igjen. Hodet var som en ball. Han så ikke ut, forteller Isabel Valdes om det første gjensynet.

Norges ambassade stengt
Mens Pinochet torturerte og drepte sine politiske motstandere, var det mange som søkte tilflukt i de mange ambassadene i hovedstaden Santiago de Chile.

Men den norske ambassaden stenges imidlertid for flyktninger, fordi norske myndigheter ikke vet hva de skal gjøre. Men én mann skulle gjøre en forskjell - og det var diplomat Frode Nilsen. Han ble sendt ned som spesialutsending for Norge for å hjelpe chilenerne og redde Norges ære i landet.

Nilsen får beskjed om å ta imot flyktningene. Tallet på dem som fikk komme var lite, men han fikk beskjed om hjelpe dem som hadde det spesielt vanskelig.

Det hoppet stadig folk over gjerdene på ambassadørboligen, som han hjalp. Problemet var bare at Norge hadde kvotering på flyktninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Jeg sendte så mange jeg kunne til Norge, men det var hundrevis på hundrevis som trengte hjelp. Så en del fikk jeg sendt til andre land også, forteller Nilsen som påtok seg jobben fordi han ønsket å jobbe med menneskerettigheter.

- De jeg sendte til Norge ba jeg lære seg norsk og et yrke, slik at de kunne bruke det når de kom tilbake. For det var intensjonen for mange, og for min del også - at mange skulle reise hjem når det ble roligere i landet. Veldig mange har også reist tilbake, sier han.

År i uvisshet
Frode Nilsen, som i dag er 86 år, var i Chile i over 11 år. Først som spesialutsending og deretter som ambassadør. Han ble kjent med alt fra høyesterettsdommere til militære ledere som kunne hjelpe ham med å få folk ut av fengselet. Han forsøkte til og med å få Augusto Pinochet i tale under en middag.

- Det viktigste var å bli venner med dem som hadde makt. Jeg ble godt kjent med de militære av betydning og brukte det som en måte å komme meg inn i fengslene på. Jeg opptrådte stille og rolig, og la fram sakene på en korrekt diplomatisk måte. Det førte fram og jeg fikk det som regel som jeg ville, forteller Frode Nilsen til Side2.

På den måten fikk han dødsdommen til Valdes og en rekke andre forandret til landsforvisninger.

- Vi satt i først ett år etter at vi fikk vite at dødsdommen ble endret. Deretter enda ett år i uvisshet om når og hvordan det ville skje, men vi var så klare! Men så, etter fem år, fikk vi beskjed om at vi fikk komme til Norge, forteller Fransisco.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fortsatt kontakt
Han er evig takknemlig overfor Frode Nilsen, som han fortsatt har kontakt med.

- Han har et kjempesterkt hjerte. Vi har en enorm respekt for ham, og vi er så glade for at han som er langt over 80 år fortsatt er med oss. Sånne folk skulle leve evig, sier han.

Sine torturister tenker han ikke på. Han ville ikke gjort det samme mot dem, som de gjorde mot ham.

- Krig løses ikke ved krig. Vi må snakke sammen, det er den eneste løsningen. Jeg ville ikke gjort noe mot dem, sånn er bare livet noen ganger, sier 59-åringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Få nytt fra Side2: Klikk her!

Mormoner?
Møtet med Norge blir spesielt for Valdes. Han visste ikke hvor Norge var eller hvordan det var her.

- Vi bodde på hotell i Oslo i begynnelsen, og det var trangt. Vi sov hele familien i en seng og vi vasket klær i badekaret. Jeg begynte å bli rastløs og ønsket meg en jobb. Jeg fikk jobb på gummifabrikken Viking etter en stund, forteller han.

Norsk var heller ikke så lett å lære - for «slangen» var annerledes enn han lærte på norskkurs.

- Jeg lærte å si god dag og god morgen, så kom jeg ut og folk sa «morn, morn». Jeg husker jeg kom hjem til kona og sa at folk tror vi er mormonere! ler han.

Han jobber på fabrikken, med unntak av en lastebiljobb, fram til 2006. Da skader han armen sin i en ulykke og får beskjed fra legen om at han ikke kan jobbe mer.

- De kunne ikke redde armen og ville gjøre meg ufør. Men det nektet jeg, jeg føler meg for ung og sprek til det, sier han.

- Vil tilbake
Valdes forteller at han savner en sterkere identitet.

- Jeg er utrolig takknemlig for at vi fikk komme til Norge. Men jeg ønsker å flytte hjem. Min kone vil imidlertid ikke fordi vi har barn og barnebarn her. Når jeg er i Chile snakker jeg ikke lenger slik chilenerne snakker, og de mener jeg ikke er derfra. Da sier jeg: jo, det er jeg! Og selv om jeg har vært her i over 30 år, så er jeg jo ikke født her og er ikke norsk i den forstand, sier han.

Han og familien har besøkt Chile etter at Pinochet gikk av som president i 1990. Det ble et sterkt møte med hjemlandet. For å reise måtte man ha norsk statsborgerskap, og Valdes slet med å komme inn den første gangen.

- Min kone og min eldste sønn gråt. Jeg fikk ikke komme inn, men familien min fikk lov. Det var både vondt og fint å være tilbake. Men det var ikke lett, det er ikke lett, sier han.

«Det nye landet» ser du på NRK tirsdager klokken 21.30.