Gullet var så godt som hans - så skjedde dette

Om ikke mange dagene er det dags for at flammen til de olympiske lekene tennes og en hel haug med mennesker fremfører noe spektakulært for millioner av mennesker verden over i snøværet.

Eller, i år vil ikke OL foregå i bitende kulde og i snøstorm, men heller i plussgrader og sol, men det er ikke det som er poenget.

Olympiske leker blir det uansett, enten arrangørlandet er kjent for menneskerettighetsbrudd, korrupsjon eller overvåkning av media.

Ja, selv hundene i Sotsji har måtte bøte med livet for Vladimir Putins Drømme-OL til en prislapp på 300 milliarder norske kroner.

De olympiske leker 2014 har så langt handlet mest om alt mulig annet enn idrett, men til Putins forsvar er han ikke alene. Både Vinter - og Sommer-OLs historie er full av eksempler der andre ting enn selve idretten har preget nyhetsbildet.

Vi har store, politiske hendelser, som «Black Panther»-hilsenen under 1969-lekene i Mexico City og vi har tragedier som massakeren i München i 1972.

Side3 har tatt en titt på historien og funnet noen OL-skandaler som vil bli husket bedre enn selve lekene de fant sted i.

Korrupsjon i Salt Lake City

Korrupsjon og idrettsarrangementer går sammen som sjokoladekake og melk, Milli og Vanilli og Thor Hushov og sykdom.

Korrupsjonsryktene rundt Sotsji har versert lenge, men Russland kan trøste seg med at ingen så langt har blitt tatt for noe ulovlig. Så heldige har ikke alle vertsbyer vært tidligere.

Før OL i Salt Lake City i 2002 ble flere IOC-medlemmer tatt med buksene nede. Etter at mormonermekka hadde forsøkt å få Vinter-OL til byen fire ganger tidligere, så representantene seg lei av å bli forbigått og klinte til med noengode, gamle bestikkelser.

Vi snakker om dyre ferieturer, gratis medisinsk hjelp (!), billetter til Super Bowl, betaling av skolepengene til IOC-medlemmenes barn, plastisk kirurgi og konvolutter fulle med dollarsedler til en rekke IOC-medlemmer. Det var også påstander om prostituerte til IOC-medlemmer på Salt Lake olympiske komiteens regning, da representantene var på befaring i byen.

Skandalen førte til at en rekke personer ble suspendert eller mistet jobben, men ettersom IOCs regler for mottakelse av slike gaver ikke var meislet i stein var det juridisk ingen lover som var blitt brutt og ingen ble dømt.

IOCs regler for mottakelse av gaver ble i etterkant endret.

Det spøkte en stund for om lekene ville bli gjennomført, ettersom Salt Lake-komiteen manglet 379 millioner dollar i budsjettet. Men de visste råd og hentet inn forretningsmannen og senere presidentkanditat, Mitt Romney.

Romney fikk fart på saker og ting, og lekene ble gjennomført og gikk faktisk med 100 millioner dollar i pluss. Ikke dårlig for et OL.

Tanya Harding mot Nancy Kerrigan

Kunstløp har aldri vært så intenst og dramatisk som den gangen utøver Tonya Hardings eksmann slo ned konkurrent Nancy Kerrigan med en batong.

Vent, hva?

Jo da, du leste riktig. Som tatt ut av en krimroman, var det et bisart oppgjør som fant sted i den brutale verden kjent som «kunstløp» rett før OL på Lillehammer. Hardings eksmann Jeff Gillooly og hennes livvakt Shawn Eckhardt leide inn Shane Stant for å skade Kerringan. Planen var å skade benet hennes, så hun ikke kunne delta i Lillehammer-OL.

Stant sporet ned Kerrigan og angrep henne i en ishall i Detroit hvor hun øvde til det amerikanske mesterskapet. Heldigvis klarte ikke Stant å brekke leggen, og Kerrigan rakk å bli klar til OL.

Angrepet og ryktene om Hardings involvering førte til en interesse for kunstløp som verden verken før eller siden har sett maken til.

Etterforskning avslørte komplottet og alle mennene som var involvert fikk fengselsstraff. Harding ble utestengt på livstid fra sporten, da hennes viten om angrepet ble kjent.

Harding selv hevder fortsatt den dag i dag at hun ikke visste hva som ville skje.

Begge to deltok under OL på Lillehammer, der Nancy Kerrigan tok sølv, mens Harding havnet på en skuffende åttende plass.

Og det mine damer og herrer kaller man karma.

Jesse Owen, Adolf Hitler og Fredric Roosevelt

Dette er uten tvil en av undertegnedes favoritthendelser fra OL-historien.

Under sommerlekene i Berlin i 1936 var Adolf Hitler klar for å vise hva den ariske rasen hadde å diske opp med og så sitt snitt til å promotere nazipropaganda over hele linja. Før lekene startet hadde Hitler gått hardt ut og blant annet kritisert at man tillot jøder og svarte å få delta.

Heldigvis var ikke verden like tilbakestående som den tyske lederen, og det var spesielt en mann som skulle virkelig få gitt fingeren til Hitler. Jesse Owens stakk av med intet mindre enn fire OL-gull og har i etterkant blitt stående som et symbol på hva OL virkelig handler om.

Hitler ville bare gratulere de tyske medaljevinnerne. Da den olympiske komite opplyste Føreren om at han måtte gratulere alle eller ingen, valgte han det siste alternativet.

Owens var også den første afro-amerikanske idrettsutøveren til å bli sponset av et idrettsmerke, da grunnleggeren av Adidas, Adi Dassler, ga utøveren et par sko.

Det skal nevnes at Owens ikke var særlig imponert over den manglende annerkjennelsen han mottok i sitt eget hjemland. USA var fortsatt mange år unna borgerrettsbevegelsen og Owens ble blant annet forvist til vareheisen da han skulle på en mottakelse på Waldorf-Astoria hotellet. President Roosevelt turte heller ikke å invitere gullvinneren til det hvite hus, i frykt for å miste støtte i sørlige deler av USA.

Ifølge Owens, fikk han ikke så mye som et gratulasjonstelegram av Roosevelt. Det var først i 1955 at president Dwight D. Eisenhower utnevnte Owens til «Ambassador of Sports».

Dopet på marijuana

Snøbrettkulturen hadde vokst seg sterk utover 90-tallet, og i OL i Nagano i 1998 var første gang snowboard sto på programmet.

Øvelsene storslalåm og half-pipe for kvinner og menn skulle arrangeres, og Norge stakk blant annet av med to sølv i half-pipe (Daniel Franck og Stine Brun Kjeldaas tok hvert sitt).

Men de store overskriftene var det den canadiske storslalåmvinneren Ross Rebagliati som stakk av med. Rebagliati mistet nemlig gullmedaljen da dopingjegerne fant rester av marijuana i systemet hans etter seieren.

Gullvinneren hevdet at han hadde blitt utsatt for passiv røyking på en avskjedsfest (klassisk) og at han hadde stoppet å røyke marijuana flere måneder før lekene skulle starte. Men utøverens problem var ikke bare den fratatte medaljen.

Ettersom Rebagliatis blod inneholdt over den lovlige grensen for marijuana i Japan, ble den kanadiske utøveren også anholdt og avhørt av japansk politi.

Etter mye frem og tilbake endte hele skandalen med at Rebagliati fikk tilbake gullmedaljen.

Grunnen?

Marijuana sto ikke på IOCs dopingliste.

Det hjalp kanskje også at flere av hans snøbrettkonkurrenter uttalte at  Rebagliatis fortjente medaljen, dersom han klarte å ta gull i påvirket tilstand.

I senere tid har Rebagliati åpnet en butikk i Canada som selger marijuana til medisinsk bruk.

Dommedagsprest

Å løpe maraton må være en av de hardeste, tøffeste og mest fysiske krevende øvelsene i et OL.

Over 40 kilometer skal nedlegges på knallhard asfalt, og bare noen sekunders uhell kan være forskjellen på første - og sisteplass.

Det var nettopp det som skjedde med den brasilianske maratonløperen Vanderlei de Lima under OL i Athen i 2004. Etter 35 kilometer hadde de Lima en ledelse på 25-30 sekunder og var på god vei mot å sikre Brasils første OL-gull i maraton.

Dessverre for de Lima var den tidligere katolske presten og nå dommedagsprofeten, Cornelius «Neil» Horan, blant tilskuerne. Med bare noen få kilometer igjen, stormet Horan ut i løypa og dyttet de Lima inn i publikum på sidelinjen. Iren var iført en oransje kilt, hvit skjorte og grønn beret og hadde med et skilt der det sto «jordens undergang er nær».

De 15-20 sekundene de Lima ble holdt igjen skulle dessverre bli skjebnesvangert for brasilianeren. Som følge av angrepet fikk han krampe og muskelsmerter. Han ble passert av to andre løpere og havnet til slutt på en tredje plass.

Etter løpet var de Lima selvfølgelig skuffet, og uttalte at «om det ikke var for han galningen er jeg sikker på at jeg ville tatt gull.»

Den brasilianske komiteen protesterte, men til ingen nytte og de Lima måtte ta til takke med bronsemedaljen.

Horan ble arrest av gresk politi og fikk 12 måneders betinget dom, samt 3000 euro i bot. Han beklaget senere angrepet.

Etter hendelsen i OL er han ofte å se på diverse demonstrasjoner i sitt kjente antrekk. Horan har senere gitt ut flere e-bøker om dommedagen, samt deltatt på «Britain’s got talent» (!?).

Verdens heldigste mann?

Dette er ikke så mye en skandale men en heller ekstremt festlig OL-historie som man aldri blir lei av.

Steven Bradbury deltok i kortbane på skøyter i Salt Lake City i 2002 og må være på topp en-listen over verdens mest heldige idrettsutøvere.

Etter å ha kvalifisert seg til kvartfinalen, skulle Bradley blant annet møte hjemmefavoritten Apolo Anton Ohno og en annen favoritt, tidligere verdensmester Marc Gagnon fra Canada.

Sjansene for videre deltakelse var minimal ettersom bare de to beste i hvert løp gikk videre til semifinalen. Bradbury endte som tredjemann og trodde OL var over. Utrolig nok ble Gagnon diskvalifisert for å ha forhindret en annen løper og vips, så var Bradbury videre til semifinalen.

I semifinalen skulle australieren møte flere andre favoritter og innså at sjansen for å kvalifisere seg til finalen var veldig liten. Taktikken ble å legge seg bak de fire andre løperne og håpe at deres overtenning ville føre til at de krasjet.

Utrolig nok virket taktikken til Bradbury perfekt. Den tidligere verdensmesteren og regjerende OL-mester, Kim Dong-Sung, tidligere OL-vinner Li Jiajin og canadieren Mathieu Turcotte, krasjet alle sammen, og australieren kunne cruise inn til finaleplass.

I finalen skulle han møte flere av OL-favorittene, blant annet hjemmefavoritten Ohno. Bradbury , som eldste mann i feltet, innså at han ikke hadde sjanse mot de yngre gutta og valgte å legge seg bak for å ikke ødelegge medaljekampen til de andre løperne.

Hva oddsen var for at Bradbury skulle vinne OL-gull, vet vi ikke, men vi tipper at den personen som satte penger australsk seier må være en rik mann i dag.

For utrolig nok krasjet alle favorittene nok en gang og med 50 meter igjen av siste runde, kunne Bradley bare strekke armene i været og feire Australias aller første gullmedalje i et Vinter-OL. Han hadde ligget cirka 15 meter bak alle de andre og unngikk krasjen enkelt.

Steven Bradbury har i etterkant blitt en folkehelt i hjemlandet, og ordtaket «å dra en Bradbury» har blitt vanlig å bruke når man uventet oppnår suksess.

Hvilken skandale husker du best fra OL-historien? Diskuter under.