Grusomt hvitt bråk
En klisjéfyllt thriller som sender et interessant konsept i graven.
White Noise (USA 2005) Regi: Geoffrey Sax. Med Michael Keaton, Ian McNeice, Deborah Kara Unger.
Michael Keaton spiller Jonathan Rivers, en suksessfull arkitekt som mister sin andre kone, forfatteren Anna Rivers (Chandra West), i en tragisk ulykke.
Noen måneder senere får han besøk av en mystisk mann (Ian McNeice) som er en ekspert på Electronic Voice Phenomenon. EVP er prosessen som gjør at de døde gjennom lyd og bilde kommuniserer med de levende gjennom den statiske støyen fra moderne elektroniske apparater.
Han forteller at han fått signaler fra Anna, via tv-en og radioen. Dermed blir Jonathan besatt av å høre på statisk støy. Snart befinner han seg i midten av et mysterium som skal vise seg å bli farligere enn først antatt.
«White Noise» er alt annet enn den spennende thrilleren den gir seg ut for å være. Når sant skal sies hadde jeg et lite håp om at dette skulle være spennende ettersom filmens idé var god. Dessverre ble det ikke sånn.
Det er det flere grunner til. For det første er den ikke særlig skummel. For det andre har Michael Keaton kun ett ansiktsuttrykk og for det tredje er det en del logiske brister i filmen. Hvordan har det seg at han kan plutselig være borte fra kontoret i ukesvis uten at noen stiller spørsmål? Og hva med sønnen? Plutselig er han ikke hos han lenger.
Det hele blir en kjedelig, lite skremmende smørje akkompagnert av den grufulle støyen fra skjermene Keaton stirrer inn i.