Grunnloven står i veien: Valget i 2021 blir ganske spesielt

Den 11. september 2017 fulgte én skjeggete mann fra Sogn og Fjordane stortingsvalget ekstra nøye. De neste fire årene av livet hans stod på spill.

Med knapp margin røyk en av Venstres kronprinser, Sveinung Rotevatn, ut av Stortinget da Venstre ikke klarte å kapre det såkalte utjevningsmandatet. Sogn og Fjordane har kun har fire direktevalgte mandater, og småpartiene er dermed avhengig av tilfeldighetene i hvordan utjevningsmandatene regnes ut.

Dette tapet kan potensielt være det som bikker Venste til å velge å gå inn i regjering, noe som vil sikre Rotevaten en sentral stilling fremover.

• Les også: Slik kan en ny regjering med Venstre bli
  

Ved neste stortingsvalg i 2021 - etter at Norges fylker er slått sammen i regionsreformen - kunne det ha vært annerledes.

Det er bare én utfordring, Grunnloven.

Fokuser blikket og spiss hjernen, her er problemet:

Fylker slås sammen til regioner

Det er vedtatt at Sogn og Fjordane skal slås sammen med Hordaland. Da vil Rotevatn plutselig være en del av en region som potensielt vil ha 20 direktemandater. Det gjør det langt lettere for småpartier å komme med.

Og de to fylkene er ikke de eneste som vil få helt ny sammensetning.

Stortinget har vedtatt følgende sammenslåinger:

• Hordaland og Sogn og Fjordane
• Aust-Agder og Vest-Agder
• Vestfold og Telemark
• Oppland og Hedmark
• Buskerud, Akershus og Østfold

I tillegg skal Finnmark, Tromsø og Nordland slås sammen til én eller to regioner.

Stoppes av grunnloven

Denne sammenslåingen vil derimot ikke få noen innvirkning på neste stortingsvalg.

Dagens valgordning følger fylkesgrensene, og inndelingen med 19 i tallet er beskrevet i Grunnloven:

Det er ingenting i Grunnloven som sier at valgdistriktene må følge fylkesgrensene, men fordi det nå blir færre fylker, blir det umulig å la valgdistriktene følge de nye regionsgrensene uten å endre Grunnloven.

Det å endre Grunnloven er ikke gjort i en håndvending: Det kreves at et endringsforslag godtas  både før og etter et Stortingsvalg med to tredjedels flertall. Stortinget har ikke foreslått noen endringer av Grunnloven i forrige stortingsperiode, og det er dermed ikke mulig å endre grunnloven før etter 2021.

- Stortingvalg er regulert av Grunnloven og valgloven med forskrifter. Det er ikke vedtatt noen endring i Grunnloven knyttet til stortingsvalget under siste stortingsperiode. Endringer i Grunnloven må vedtas av to storting før de kan få ikrafttredelse, bekrefter kommunal- og moderningseringsdepartementet overfor Side3.

(Oppdatering: Venstre har kommet med et endringsforslag før valget som de sier potensielt kan vedtas denne perioden. Forslaget går ut på å fjerne deler av Paragraf §57 og flytte det inn i valgloven slik at den kan endres forløpende)

- Uten endring av Grunnloven vil stortingsvalget i 2021 bli gjennomført med 19 valgdistrikter. Det er valgloven som avgjør at fylkene er de 19 valgdistriktene. Den mest naturlige løsningen er å videreføre den valgdistriktsinndelingen som er etablert i dag, til 2021. Det vil kreve tilpasninger i valgregelverket, men vil være mulig å gjennomføre uten større endringer. Dette vil gi et forutsigbart utfall når det gjelder geografisk og partipolitisk representasjon, ettersom det ikke fører til endringer av selve valgordningen, skriver departementet.

Kan bli større endringer - i 2025

Før sommeren ble det nedsatt et utvalg som skulle komme med forslag til endringer av valgloven, blant annet hva slags konsekvenser den nye fylkesstrukturen innebærer.

De vil levere sin innstilling i 2019, og står ifølge regjeringen helt fritt til å se på alle ordningene av dagens valglov. Det betyr alt fra sperregrensen til om det skal være mulig å stryke kandidater - og selvfølgelig valgdistrikter. Det kan igjen gjøre utslag på antall utjevningsmandater.

Resultatet av dette arbeidet vil først kunne trå i kraft for Stortingsvalget i 2025 - forutsatt at Stortinget før valget i 2021 blir enige om å endre Grunnloven, og at det nye Stortinget også etter valget stemmer for det samme.

Det betyr at selv om store deler av befolkningen i 2021 ikke vil bo i det fylket de nå bor i, vil valget gjennomføres som om ingenting har skjedd.