Grei togtur til helvete

Avsporing (Derailed) - USA 2005. Regi: Mikael Håfström. Med: Clive Owen, Jennifer Aniston, Melissa George, Vincent Cassel.

Aldersgrense: 15 år

Bak filmen står den svenske suksessregissøren Mikael Håfström. Han ble nominert til Oscar for filmen «Ondskapen», og det skapte overskrifter i broderlandet da han hadde fått Clive Owen og Jennifer Aniston med på sin første Hollywood-film. «Avsporing» fikk blandete kritikker i amerikansk presse i oktober, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor.

Hovedpersonen Charles Schine (Clive Owen) tar nemlig veldig mange usannsynlige valg, som kanskje tar noe av piffen fra spenningskurven i filmen. For hva ville en mann ved sine fulle fem valgt: Fortelle konen om et påbegynt sidesprang, eller la seg presse til å ta med seg sparepengene som skulle redde en dødssyk datter inn i en mørk bakgate? Her mangler med andre ord ikke på sentimentale strenger. Men det hele får et troverdighetsproblem.

Og hva er det med slutten på denne filmen? Den stopper liksom to ganger, der den siste delen kun virker motivert av at regissøren vil slutte ringen til nok et sentimentalt element som har dukket opp tidligere.

«Avsporing» begynner med at Charles treffer Lucinda Harris (Jennifer Aniston) på toget til jobb. De to får god kjemi og etter en tid utvikler det seg til en fuktig kveld som ender på et lugubert hotellrom. De blir overfalt, og herfra vikles Owen inn i en mørk vei mot utpressing og mord. Filmen tar flere overraskende vendinger, men de kommer i et så pass rolig tempo at man nesten har sett det komme på forhånd.

Jennifer Aniston slo igjennom som Rachel i Venner for livet. Siden har hun spilt i en rekke filmer, men hun sliter med å komme ut av det småtumlete, småsøte imaget. På tross av alvorstynget ansikt og ny hårfarge klarer hun ikke helt å overbevise i rollen som forføreriske Lucinda. (Se for eksempel måten hun åpner buksen på stakkars Charles i elskovsscenen)

Clive Owen derimot ruver med sin tilstedeværelse. Han har dette genuine som er gode skuespillere til del, at de oppleves nær helt til bakerste rad i kino- eller teatersalen.

Takket være ham er dette absolutt en film som kan være verdt turen til kinosalen. Men noen skjellsettende thriller er det ikke.