Google+ tar eierskap i bildene dine

Før du henger deg på Googles nye sosiale tjeneste bør du lese vilkårene grundig.

Publisert

[Teknofil.no]: Leser du brukeravtaler til tjenestene du bruker? Det er faktisk ganske lurt. Det er nemlig slik at Google tar eierskap i bilder som leveres til tjenester som den nylanserte Google+.

Vilkårene er forøvrig globale for samtlige av Googles tjenester, slik som Picasa og Google Docs, samt alle andre populære Google-tjenester. Den har ikke blitt endret i forbindelse med lansering av Googles sosiale nettverk.

Avtalen du godkjenner ved å registere deg på disse stedene legger videre opp til at Google kan gjøre hva de vil med dine bilder, tekstdokumenter og alt annet du måtte finne på forøvrig.

Dette er et utdrag fra Googles brukeravtale:

Trolig i strid med norsk lov

Gisle Hannemyr, lektor ved Institutt for informatikk, Universitet i Oslo, har skrevet en del om denne problematikken på sin egen blogg, hannemyr.com. Her refererer Hannemyr til åndsverksloven, blant annet § 1, som sier at "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket". Videre kommer § 43a, som sier at "den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten".

LES OGSÅ:Ekspertene ønsker google velkommen

– Tvilsomt om avtalen er bindende

Det store spørsmålet ved Googles brukeravtale er om det er inngått noen bindende avtale, noe som forutsetter en viss medvirkning fra forbrukerens side.

– Det er ytterst tvilsomt om ensidig stipulerte vilkår utgjør en avtale, selv om brukeren trykker på «accept»-knappen, og selv om ehandlesloven godtar såkalte «click-wrap» avtaler, det vil si avtaler som godkjennes ved å trykke på en knapp, sier professor dr. juris, Jon Bing, ved Universitet i Oslo, til Hardware.no.

– Vi trenger bedre regelverk

Svenn Richard Andersen, forbrukerpolitisk rådgiver ved Forbrukerrådet, mener Googles brukeravtale er ganske lik andre vilkår for nettjenester. Brukerne betaler for mange slike tjeneste med persondata, i stedet for penger. Problemet er at brukeren ikke vet hva vedkommende betaler.

– Utfordringen er å få på plass et regelverk som sikrer et minimum av rimelige rettigheter for brukerne. I dag er det usikkert om norsk lovgiving kan brukes for nettjenester som leveres av internasjonale selskaper. I tillegg er det et stort problem at selskapene dikterer vilkårene slik at de kan gjøre nesten hva som helst, sier Andersen til Hardware.no.

LES OGSÅ: Slik er Googles Facebook-konkurrent